Skip to content

Økt kompetanse ga tryggere hjemmedød-rammer

Deltakere fra Rollag kommune.

PALLIATIV TRIO: Viel Fulsås (til venstre), Lill Kristin F. Skuggerud (bak) og Grethe Kristiansen Frågodt fra Rollag deltok på Omsorg ved livets slutt-utdanningen i 2016/2017. Nå utgjør de det palliative teamet i hjemmetjenesten i kommunen. Foto: Silje Katrine Robinson

Norge er på jumboplass i hjemmedød og mange kommuner mangler rutiner for hjemmedød. I Rollag har de gjort noe med det.

Les mer om utdanningen Omsorg ved livets slutt. Et par ledige plasser igjen høsten 2017! 

Vi er i Rollag kommune i Buskerud, rundt fem mil fra Kongsberg. Her bor det 1400 mennesker. De som dør i kommunen, dør for det meste på institusjon. Akkurat som ellers i Norge. 

Usikkerhet rundt hjemmedød
Rundt 42.000 dør hvert år her i landet. 50 prosent dør på sykehjem, 32 prosent på sykehus, mens bare 14 prosent dør hjemme. Spesialhjelpepleier Grethe Kristiansen Frågodt, sykepleier Lill Kristin F. Skuggerud og helsefagarbeider Viel Fulsås jobber i Hjemmetjenesten i Rollag og møter mange av dem som er døende.

– Når noen har ønsket å dø hjemme, har vi prøvd å legge til rette for det så godt som mulig. Men vi har manglet planer og retningslinjer. Det har vært usikkerhet rundt hvem som har ansvaret, sier Frågodt.

De tre kollegene har lang erfaring i å pleie syke og døende, men én ting har gjort dem usikre og utrygge.

– Hjemmedød synes vi har vært utfordrende fordi vi ikke hadde klare planer for det. Når vi er utrygge i jobben vår, merker pasient og pårørende dette, sier Frågodt.

Dro til Bergen
Våren 2016 bestemte Frågodt og kollegene seg for å ta videreutdanningen innen Omsorg ved livets slutt. Arbeidsgiver ga grønt lys. De begynte på utdanningen ved Verdighetsenteret i Bergen. I løpet av tre samlinger fordelt over to semestre, har de fått kjennskap til nye verktøy som de kan bruke i møte med sårbare gamle og døende. De to viktigste verktøyene handler om kommunikasjon og planlegging, og heter forberedende samtale og palliativ plan. Alle deltakerne på utdanningen har sitt eget prosjekt som de skal gjennomføre ved arbeidsplassen eller hjemkommunen. Frågodt, Skuggerud og Fulsås hadde prosjektet sitt klart for seg da de startet på utdanningen.

– Vi ønsket å lage en palliativ plan for hjemmetjenesten, og lage prosedyrer for hjemmedød, sier Frågodt.

Å VÆRE NÆR: Trygghet er viktig når man skal legge til rette for hjemmetid den siste tiden før døden. FOTO: Herman Dreyer

 

Ett år senere er Palliativ plan for hjemmetjenesten i Rollag ferdig og Tiltaksplan for hjemmedød er klar. Begge deler er tatt i bruk. De tre som gikk på utdanningen i Bergen er blitt til et palliativt team som har særlig ansvar for hjemmedød i kommunen.

– Hvordan fungerer de nye rutinene i praksis?
– Hvis vi får en døende pasient hjem, så er det vi tre i det palliative teamet som har hovedansvaret for denne pasienten. Vi bidrar og støtter kolleger. Vi har også begynt med internundervisning om palliasjon og hjemmedød for alle ansatte i hjemmesykepleien i kommunen.

– Hva har dere merket av endring før og etter prosjektet?
– Vi har blitt mye tryggere i de situasjonene hvor vi jobber med hjemmedød, både overfor pasient og pårørende. I samarbeid med pårørende og fastlege, forsøker vi å skape en trygg ramme for pasienten, sier Frågodt.

Hun understreker at tett og godt samarbeid med fastlege er avgjørende for å kunne gjennomføre hjemmedød.

– Vi er tidlig i kontakt med fastlege. Fastlege i samarbeid med sykepleier utarbeider en palliativ plan og vi får på plass medikamentskrin for symptomlindring i hjemmet. For at hjemmedød skal fungere, er det viktig med et godt samarbeid med fastlege. Vi har tett kontakt med pårørende og setter inn fastvakter fra hjemmetjenesten med en gang vi ser behovet for det, sier Frågodt.

Forberedende samtale og etterlattesamtale
Etter innføring av palliativ plan og tiltaksplan er det også lettere å fortelle pårørende hva hjemmetjenesten kan tilby. I Rollag har de nå innført forberedende samtale med pårørende og pasient, og etterlattesamtale for pårørende som ønsker det. Tidligere har slike samtaler vært tilfeldige, nå er de planlagt og gjennomføres for alle som ønsker det.

– Vi sender et kort til pårørende fire uker etter dødsfallet og opplyser at vi kan komme på besøk. Da reiser vi gjerne to fra teamet. Vi ønsker å vite hvordan de har det og høre hvordan de opplevde situasjonen rundt hjemmedød. I et sånt møte kan vi også fange opp om pårørende trenger hjelp og vi kan eventuelt vise dem videre til annen helsehjelp i kommunen, sier Frågodt.

Bedre kontakt med pårørende
Etter å ha innført palliativ plan og tiltaksplan for hjemmedød, har de ansatte i hjemmetjenesten blitt mer obs på ha god kontakt med de pårørende da de er en viktig ressurs, og de setter raskere inn fastvakter om det er behov.

– Vi føler at vi er blitt tryggere, og kollegene våre er glade for at vi har fått et eget palliativt team. Vi tar ansvaret og setter inn tiltak. Nå i vinter var vi så mye bedre forberedt på alt som skulle skje. Når jeg er trygg, blir jeg roligere. Vi viser pasienten og pårørende at vi er trygge i jobben vår, sier Frågodt.

I Rollag kommune har økt kompetanse ført til at flere trolig vil få muligheten til å dø hjemme.

– Når det er tverrfaglig team som fungerer og vi har god struktur, er det flere som kan få lov å dø hjemme om de ønsker det, sier Frågodt.

 

MER KOMPETANSE: Helse – og omsorgssjef Gro-Kristin L. Svingen i Rollag kommune sier ja til videreutdanning for sine ansatte.

Derfor sa helsesjefen ja til videreutdanning

Helse – og omsorgssjef Gro-Kristin L. Svingen forklarer hvorfor kommunen valgte å prioritere videreutdanningen i omsorg ved livets slutt.

– Kommunens overordnede mål er å legge til rette for få bo hjemme så lenge som mulig. I den forbindelse er det avgjørende å ha en fleksibel og kompetent hjemmetjeneste for å få dette til. Det samme gjelder muligheten til en verdig død i eget hjem for de som ønsker det.

Hun gleder seg over den nye kompetansen i hjemmetjenesten i kommunen.

– Jeg er stolt av det de ansatte i hjemmetjenesten har fått til i hjemmedød-prosjektet. Selv om vi er en liten kommune med få økonomiske ressurser er det mulig å få det til. Det handler om å gjøre de rette prioriteringene.

– Hvordan tenker dere når det gjelder hjemmetjenesten og kompetanseheving? Hvordan prioriterer dere dette?

– Enheten Helse og omsorg har en kompetanseplan som evalueres årlig. Her involveres ulike faggrupper, mellomledere og tillitsvalgte. I medarbeidersamtaler er også kompetanseheving et tema, innspill tas inn kompetanseplanen. Kommunen søker årlige kompetansemidler.

– Hva har hjemmedød-prosjektet betydd for kommunen?

– Hjemmedød-prosjektet har betydd mye for kommunen. Vi har fått på plass en plan med gode rutiner for hva som må gjøres når behovet oppstår. Vi er en liten kommune og har ikke egne stillinger til dette formålet, men ansatte frikjøpes fra ordinær drift når behovet oppstår. I den senere tid har kommunen lagt til rette for en verdig hjemmedød med positive tilbakemeldinger både fra pårørende og personalet. Personalet føler seg tryggere i slike situasjoner nå enn tidligere. 

– Hvilke råd ønsker du å gi til helseledere i andre kommuner? Hva bør man gjør når det gjelder kompetanse i hjemmetjenesten?

– I tråd med samhandlingsreformens intensjoner om mer oppfølging og behandling der du bor, er det helt avgjørende å ha en kompetent hjemmetjeneste fordi behov og sykdomsbilder er mer sammensatt og komplisert enn før. Kommunene må derfor følge med i utviklingen og sette personalet i stand til å forebygge og møte utfordringene.

Eksempler fra Tiltaksplan og palliativ plan i Rollag:

  • Alltid oversikt over hvem som har ansvar for ulike oppgaver i forbindelse med hjemmedød, som for eksempel bestilling av sykehusseng.
  • Fast forberedende samtale med pasient og pårørende når ønsket om hjemmedød er klart.
  • Fastlege og sykepleier i hjemmetjenesten utarbeider palliativ plan for pasienten.
  • Palliativt team i kommunen har hovedansvar for pasienter som ønsker å dø hjemme. Teamet fungerer som rådgivere for kolleger.
  • Tilbud om etterlattesamtale for pårørende rundt seks uker etter dødsfall.
  • Kontinuerlig vurdering om det trengs fast-vakter i hjemmet. Fastvakter settes raskt inn ved behov.
  • Økt samarbeid mellom sykehus og kommune. Teamet deltar på nettverkssamlinger for Kongsberg sykehus og tilhørende kommuner. Tidligere var dette bare forbeholdt ressurssykepleier. Nå deltar hele teamet.
  • Økt tverrfaglig samarbeid innad i kommunen, for eksempel mellom fysioterapeut og hjemmesykepleien.

 

SAMARBEID: Pasient, pårørende og helsepersonell snakker sammen under Forberedende samtale. Foto: Herman Dreyer

Tips til andre kommuner

– Hvilke tips har dere til ansatte i hjemmetjenesten i andre kommuner?

– Jobber du i hjemmetjeneste uten palliativ plan eller tiltaksplan? Gå til ledelsen og snakk med dem, deretter – dra til Bergen og ta utdanningen Omsorg ved livet slutt, oppfordrer Frågodt.

Trioen fra Rollag fikk dekket utdanningen av Rollag kommune, og søkte støtte hos Fylkesmannen for å utvikle prosjektet videre og holde en fagdag for de ansatte i Rollag kommune. Under fagdagen foreleste trioen som hadde vært i Bergen, Gry Buhaug fra Palliativ enhet ved Vestre Viken og sykehusprest Susanne Carlenius. Frågodt anbefaler at man er flere fra samme arbeidssted eller kommune som tar utdanningen Omsorg ved livets slutt samtidig.

– Da er man et sterkt team når man kommer hjem igjen. Vi har fått mye ansvar fra ledelsen og får lov å bruke det vi har lært.

GIR GODE RESULTATER: Olaug Finsrud oppmuntrer til tverrfaglig samarbeid.

Nøkkelen til suksess
Verdighetsenteret oppfordrer til at det kommer flere fra samme arbeidssted, og gjerne at gruppen er tverrfaglig. Det er også den fordel at prosjektet er forankret i ledelsen.

– Det er gledelig å se hvordan Rollag kommune målbevisst, gjennom satsning på kompetanse, sørger for at innbyggerne kan velge å bo hjemme den siste tiden av livet, sier fagkonsulent Olaug Finsrud ved Verdighetsenteret.

Hun peker på at hjemmetid i livets siste fase blir først et reelt valg når kompetansen og og trygge rammer er på plass.

– Dette forutsetter kompetente, trygge ansatte, gode systemer og et godt samarbeid mellom faggrupper, pasient og pårørende. Fastlegen har en veldig sentral rolle i et slikt samarbeid.

Hun viser til at det er de ansatte med direkte pasientkontakt som kjenner hverdagens utfordringer.

– Det er gjerne hos dem de gode løsningene finnes. Gjennom prosjektarbeid i utdanningen ønsker Verdighetsenteret å bidra til å forløse gode ideer og omdanne de til gjennomførbare endringer i landets kommuner, sier Finsrud.

Les mer om utdanningen Omsorg ved livets slutt. Et par ledige plasser igjen høsten 2017! 


Relaterte saker

Ny metode skal øke livskvaliteten for personer med demens  

19. juni 2017 Målet med “Timeslips-metoden” er å få frem skapende sider hos personer med demens, og på den måten øke livskvaliteten. Nå brukes metoden for første gang i Norge. Les mer

Frivillighetens kraft – en verdig alderdom!

7. juni 2017 Velkommen til samtale om frivillighet og verdig alderdom på Litteraturhuset i Bergen. Helge Jordal kommer. Kommer du? Les mer

Grytten og Husebø samtalte om kjærlighet og demens

11. mai 2017 Frode Grytten møtte Stein Husebø til samtale på Litteraturhuset i Bergen 9.mai. Neste Verdighetsenter-debatt: Tirsdag 13. juni: Frivillighetens kraft. Les mer