PRAKSIS: Silje Eikemo og Gro Helen Dahle er klar til å undervise. FOTO: Silje Katrine Robinson
PRAKSIS: Silje Eikemo og Gro Helen Dahle er klar til å undervise. FOTO: Silje Katrine Robinson

Akuttmedisinsk eldreomsorg er en etterutdanning som er skreddersydd for å heve nøkkelkompetansen hos helsepersonell ved sykehjem og hjemmetjenesten.

Bakgrunn
I 2016 ble resultatene av den første norske undersøkelsen av kompetanse blant ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten publisert. Resultatene viste store mangler i kompetanse på flere viktige områder, for eksempel det å kunne gjenkjenne sykdomsforverring og å kunne håndtere nye prosedyrer. Disse områdene er vesentlige fordi noen av de hyppigste årsaker til innleggelser fra sykehjem er symptomer fra luftveiene og hjertekarsystemet – symptomer som kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget og reagert på i tide.

En del av forklaringen på den manglende kompetansen er at pasientene generelt er både dårligere og har flere sykdommer enn før, samt at de bruker flere legemidler enn tidligere. I tillegg blir andelen av eldre i befolkningen gradvis større, og med stigende alder øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer samt kognitive problemer. Dette har medført et økende behov for helse- og omsorgstjenester, noe Samhandlingsreformen 2012 forsøker å avhjelpe. Men reformen har også medført tidligere utskrivelse av pasienter fra sykehus og samlet sett har alle disse faktorene resultert i et høyere kompetansekrav til de ansatte i eldreomsorgen.

Målgruppe
Utdanningen er rettet mot helsepersonell som f.eks. sykepleiere og hjelpepleiere, ansatt i eldreomsorgen. Deltakerne kan være ansatt både på sykehjem og i hjemmetjenesten, og komme både fra offentlige og private institusjoner. Helsepersonell ansatt på sykehus vil også ha nytte av å delta på utdanningen.

Formål
Formålet med utdanningen er å øke kompetansen til helsepersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle.

Fokus vil ligge på observasjoner og sykepleietiltak, fordi det å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og få satt i verk tiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å forhindre at

pasienten blir kritisk dårlig og unngår unødige plager. Sentralt i undervisningen blir også fokus på etisk refleksjon når det gjelder blant annet behandling versus overbehandling.

Utdannelsen innhold og oppbygning

Oversikt over tema
Utdannelsen består av undervisning i følgende tema:

  • Infeksjoner
  • Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
  • Væskebehandling, enteral og parenteral ernæring
  • Diabetes og nyresvikt
  • Smertebehandling

Oppbygning
Utdannelsen består av to samlinger á tre dager. Tema for samling 1 er infeksjoner og respirasjons- og sirkulasjonssvikt gjennomgått, mens de øvrige temaene blir gjennomgått på samling 2.

De to første dagene av hver samling består av teoretisk undervisning. Den tredje dagen blir sykepleieprosedyrer gjennomgått og deltakerne trener på prosedyrene ved forskjellige stasjoner.

Undervisningsformer
Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjoner og praktiske øvelser ved stasjoner med dukker el.l.

Læringsmål og temabeskrivelse

Hovedmål

  • Deltakerne skal gjennom sine observasjoner kunne gjenkjenne tegn på sykdom/forverring på et tidlig tidspunkt.
  • Deltakerne skal i samarbeid med lege kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt for om mulig å unngå at pasienten utsettes for unødige plager/lidelser.
  • Deltakerne skal ha kunnskap i det å kunne bidra til god symptomlindring i palliativ fase.
  • Deltakerne skal ha kunnskap om etiske problemstillinger relatert til ulike pasientgrupper.

Samling 1

Tema

a) Infeksjoner

  • Pneumoni
  • Urinveisinfeksjon
  • Gastroenteritt
  • Sepsis

b) Respirasjons- og sirkulasjonssvikt

  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • Akutt koronarsyndrom
  • Hjertesvikt og lungeødem
  • Oksygenbehandling

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner/diagnostisering, behandling, tiltak/symptomlindring, gjenkjenne tegn til forverring og i samarbeid med lege iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. For gastroenteritt skal deltakerne også kunne hygienetiltak og forholdsregler.

For oksygenbehandling: Kunne administrere oksygen på ulike måter, både ved korttids og langtids behandling. Kjenne til komplikasjoner som kan oppstå under oksygenbehandling.

Prosedyrer/ferdigheter

  • Antibiotika: Kunne administrere antibiotika intravenøst og kjenne til ulike metoder for utblanding.
  • Perifer venekanyle: Innlegging, observasjoner, stell og seponering.
  • Sentralt venekateter: Observasjoner, stell, blodprøvetaking, seponering, prøvetaking fra hud ved innstikksted og fra kateterspiss ved seponering
  • Blodtrykksmåler og saturasjonsmåler: Korrekt bruk, unngå feilmålinger.
  • Volumpumpe: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe.
  • Urin-stix og baktus: Kunne ta prøver på korrekt måte for å unngå feil i prøvesvar.
  • Innleggelse av permanent urinkateter og utføring av intermitterende kateterisering: Å kunne utføre prosedyren korrekt for å redusere fare for komplikasjoner.
  • 12 avlednings EKG: Riktig elektrodeplassering, kunne gjenkjenne støy på EKG utskrift.

Samling 2

Tema

  • Væskebehandling, enteral og parenteral ernæring
    • Dehydrering, ulike intravenøse væskeløsninger
    • Elektrolyttforstyrrelser: Natrium og kalium
    • Enteral og parenteral ernæring
  • Diabetes og nyresvikt
    • Hypo- og hyperglykemi
    • Senkomplikasjoner til diabetes
    • Akutt og kronisk nyresvikt
  • Smertebehandling

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner/diagnostisering, behandling, tiltak/symptomlindring, gjenkjenne tegn til forverring og i samarbeid med lege iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt.

Prosedyrer/ferdigheter

  • Smertepumpe: Korrekt bruk av pumpen ved kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikament og unngå komplikasjoner.
  • Subcutane injeksjoner og bruk av butterfly: Kunne administrere medikamenter subcutant på en korrekt måte og unngå komplikasjoner.
  • Intramuskulære injeksjoner: Kunne administrere medikamenter intramuskulært på korrekt måte og unngå komplikasjoner.
  • Ernæringspumpe: Kunne administrere enteral ernæring gitt via ernæringspumpe og unngå komplikasjoner.
  • Nasogastrisk sonde: Innlegging, observasjoner, bruk, stell og seponering.
  • PEG-sonde: Observasjoner, bruk, stell og seponering.
  • Perifere venekanyler: Innlegging, observasjoner, stell og seponering.
  • Volumpumpe: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe og unngå komplikasjoner.
  • Blodsukkermåling: Gjennomføre dette på korrekt måte.

Kreditering

  • Godkjent som meritterende timer (38 timer) til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie i NSF. Godkjent for klinisk fagstige i Fagforbundet.