Skip to content
Timeslips som metode

Kreativ skriving og fortelling i demensomsorgen

Timeslips er en en metode som forener kreativ skriving- og fortelling med prinsippene i personsentrert omsorg – et utbredt verdigrunnlag for demensomsorgen i Norge og andre land, som er nært knyttet til omsorgsfilosofien til Tom Kitwood.

I en Timeslips-gruppe lager personer med demens en fantasifortelling sammen. Utgangspunktet for historien er et fotografi som kan forstås og tolkes på ulike måter. Bildene som fungerer best har gjerne en spenning i seg. Noe har skjedd eller komme til å skje.

Alle i gruppen bidrar med tanker og ideer om bildet, og ingen svar er rette eller gale.

Den som leder gruppen stiller åpne spørsmål. Intensjonen er å stimulere deltakerne til å bruke fantasien og forestillingsevnen: Hva er det som skjer i bildet? Hva tror du hun tenker på? Kjenner damen og mannen hverandre fra før? Hva tenker hunden på? Hva kommer til å skje? Det er viktig å understreke at svarene på disse spørsmålene er det ingen som vet. Vi undrer oss sammen og bruke fantasien til å lage en fortelling til bildet.

Hva kan man bruke et fotografi til i miljøbehandling i demensomsorgen? Foto: Eli Lea

Alle innspill skrives ned på en flip over og leses høyt flere ganger i løpet av tiden vi er sammen. Samtalen styres ikke. Den er åpen og inkluderende. Lederen av gruppen gjentar alle ord med samme intensjon, følelse, bevegelse eller mimikk. Den som har våget å heve stemmen får bekreftet at det som er sagt er blitt hørt. Selv om mange av deltakerne spontant vil erindre og fortelle om erfaringer fra eget liv, er oppmerksomheten rettet mot her og nå, og de tankene og assosiasjonene bildet vekker.

I møte med andre preges vår oppførsel av liknende møter vi har hatt. Over tid kan vi stivne i våre tanker om hverandre. Vanens makt gjør at vi glemmer å være nysgjerrige på menneskene vi har nært i livet.  Noe av det som er mest spennende med å være i en kreativ prosess med personer med demens er at det ofte skjer overraskende ting. Det uventede kan slå sprekker i disse vante forestillingene vi har om hverandre.

–  Marianne går hele dagen, men hun fant roen her, sa en av pleieren etter en fortellergruppe. Marianne er rastløs. Hun skyver rulatoren frem og tilbake i den lange gangen på sykehjemmet mesteparten av dagen. Men i forteller- og skrivegruppen satt hun i ro, i nesten en time. Hun lyttet og kom med innspill til bildene. Innimellom begynte hun å synge “Jenter fra Bergen”, som hele gruppen stemte i. Av og til virket hun frustrert og flyttet litt på seg, men hun ble sittende. Vi vet ikke hvorfor hun ble sittende, men vi vet at det gjorde noe med de rundt henne. Pleierne som kjenner henne godt fikk anledning til å se henne på nytt.

Når vi klarer å fange opp disse øyeblikkene, undre oss over det som skjer, kan vi være heldige å oppdage noe nytt, både i oss selv, og i andre.

Eli Lea

Rådgiver ved Verdighetsenteret/Stipendiat ved VID vitenskapelige høyskole om temaet kunst og demens.

Eli Lea og Hanne Jones ved Verdighetsenteret er foreløpig de eneste som er sertifisert i Timeslips-metoden i Norge.

 

Referanser:

timeslips.org

fagnettDEMENS miljøbehandling

Helsedirektoratet: Personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens


Relaterte saker

Ny metode skal øke livskvaliteten for personer med demens  

19. juni 2017 Målet med “Timeslips-metoden” er å få frem skapende sider hos personer med demens, og på den måten øke livskvaliteten. Nå brukes metoden for første gang i Norge. Les mer

Et rausere samfunn

4. desember 2015 Vi trenger et mer demensvennlig samfunnet. Et samfunn hvor advokater, busssjåføren og lærere vet at det snart finnes rundt 80 000 personer med demens i Norge. Mange av dem føler seg utenfor, og opplever å miste tilhørigheten til samfunnet. De trenger å bli re-inkludert i fellesskapet vårt. I prosjektet Kunst og demens ønsker vi å ta et lite steg mot et mer demensvennlig samfunn. Les mer