Per Fugelli er død. Per var en umiskjennelig høvding for den store og lille flokken sin, og en nær venn og kollega.

14. september 2017 by Kristine Askvik

Både som sosialmedisiner og privatperson hadde han en sjelden begavelse til å snakke om det som få eller ingen snakker om. Hans store tema var alle former for sosial urettferdighet, hvor Per engasjerte seg som få.

I løpet av en uke har vi mistet to sjeldent engasjerte og innovative samfunnshøvdinger: Frank Aarebrot og Per Fugelli. Begge var brilliante forelesere med en unik evne til å spissformulere og beskrive det som er vesentlig, uansett hvilke tema de hadde i fokus.

De siste årene har Per med bakgrunn i en uhelbredelig og krevende kreftsykdom, tatt oss med på sin siste reise. Der de fleste av oss ser i slike situasjoner døden som den siste fiende, – en fiende og et nederlag vi må kjempe mot.

Per kjempet. Han vant mye god tid til å være sammen med «flokken» sin. Samtidig viste han en åpenhet og verdighet overfor det sikreste av alt, «husk at du skal dø».

Han sto frem og snakket med grenseløs åpenhet, der hvor de fleste av oss tier. Hundretusener har funnet støtte og trøst, ikke bare i Pers ord, men hans måte å bære sykdommens utvikling og plager.

Per måtte ikke gi tapt for døden. Gjennom sin holdning og væremåte vant han den kampen. Ordet han brukte var «nestekjærlighet»

Vi vil savne han som faglig høvding og reformator, som samfunnsengasjert nytenker, for hans kloke og kjærlige fokus på «flokken», for den verdighet han ga til andre og for vårt vennskap – om liv og død.

Vi sender de beste tanker til hans nærmeste flokk og familie.

Stein Husebø, lege og faglig leder ved Verdighetsenteret