– Vi ønsker å øke kompetansen i eldreomsorgen. Det er viktig for å beholde våre ansatte og for å gi et best mulig tilbud til innbyggerne våre, sier ordfører Hallvard Oppedal.

16. april 2018 by Kristine Askvik

Gulen kommune har valgt å øke de ansatte sin kompetanse innen palliasjon og akuttmedisinsk eldreomsorg. De har hatt fagdag lokalt i samarbeid med Verdighetsenteret om omsorg ved livets slutt. Nå skal alle sykepleiere i eldreomsorgen i Gulen skal gå på utdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg ved Verdighetsenteret. Noen har allerede fullført, noen er i gang og løpet er lagt fremover slik at alle skal få gjennomført. For at det skal fungere med vaktplaner, melder kommunen på to deltakere på hvert kull.

Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter innen eldreomsorg. Deltakere på utdanningene kommer fra hele landet. Mange av deltakerne som melder seg på utdanninger hos Verdighetsenteret, betaler av egen lomme.

– Slik bør det ikke være. Hvorfor betaler ikke arbeidsgiver, spør Silje B. Eikemo, leder for avdeling helse og omsorg ved Verdighetsenteret.

Vi dro på besøk til Gulen kommune for å høre hva som ligger på bak satsingen. Hvordan får de til å sende samtlige ansatte på utdanning? Vi snakket med ordfører, kommunalsjef for helse og omsorg, leder ved sykehjem og hjemmetjeneste, sykepleier ute i avdelingen og helsefagarbeider ute på hjemmebesøk. Vi spurte hva de tenker om kompetanse i eldreomsorgen og hva kompetanseøkningen betyr i hverdagen for kommunen, for ansatte og for innbyggerne.

ALT FOR INNBYGGERNE: Ordfører Hallvard Oppedal i Gulen mener økt kompetanse gagner både innbyggere, ansatte og kommunen som arbeidsgiver. Foto: Silje Katrine Robinson

Hallvard Oppedal, ordfører
Som ordfører er jeg tilstede i en del begravelser. Da skryter de pårørende over hvor godt deres gamle har hatt det den siste levetiden. Vi har desentraliserte sykehjem og jobber for at eldre kan bo så lenge som mulig hjemme. Eldre kan også komme hjem for å dø hjemme. Vi har organisert omsorgstjenesten slik at det er fire eldresentre. Det koster selvsagt penger, men vi ønsker at tjenestene skal være nær der folk bor. Vi har ikke lenger legevakt på kveldstid, men vi har ambulerende nattevakter og bruker dette i kombinasjon med velferdsteknologi. Når det gjelder kompetanse, så synes jeg det er viktig at ansatte får utvikle seg. Noen ganger har det vært vanskelig å få tak i sykepleiere, da kan mulighet for kompetanseheving være noe som gjør det attraktivt å jobbe her i kommunen. Det er viktig for oss at vi klarer å beholde gode sykepleiere. Vi bruker statlige midler og går inn med noen egne midler for å utløse de statlige midlene. God kompetanse gir fornøyde arbeidstakere, som gir fornøyde brukere, som gir fornøyd arbeidsgiver.


LEDELSEN: Ingebjørg Søreide er kommunalsjef omsorg. Hun styrer etter kompetanseplanen. Ordfører Hallvard Oppedal styrer bevilgningene. Foto: Silje Katrine Robinson

Ingebjørg Søreide, kommunalsjef omsorg
Kompetanseheving i eldreomsorgen er positivt både for den enkelte og for hele tjenesten. Det er viktig for rekruttering og for å beholde de ansatte i kommunen. Vi har en politisk vedtatt kompetanseplan som vi forholder oss til. Planen blir rullert hvert år etter innspill fra enhetsslederne. Der står det hva slags type kompetanse vi har behov for og som blir prioritert, og hva de ansatte får støtte til å delta på. Vi er nødt til å prioritere. Det er det som står på kompetanseplanen som gjelder. Etter Samhandlingsreformen får sykepleierne i kommunen flere og flere nye oppgaver. Vi ser at pasientene trenger mer akuttmedisinsk behandling, derfor har vi prioritert dette i planen. Når vi har denne kompetansen i kommunen kan vi unngå en del re-innleggelser. I fjor klarte vi også å ta imot alle pasienter som var klare til å skrives ut fra sykehus. Årsaken til at vi nå sender alle sykepleierne i eldreomsorgen på utdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg, er at vi ser at det er en fordel at alle har en felles plattform og “snakker det samme språket”.

FÅR FORESPØRSLER: Eva Vågheim og Nina Haveland er enhetsledere i kommunen og gjerne de første som får spørsmål fra ansatte om ønsker om etterutdanning. Her viser de frem familierommet på sykehjemmet i Eivindvik. Her kan døende pasienter ha besøk av sine nærmeste. Rommet er direkte knyttet sammen med et pasientrom. Foto: Silje Katrine Robinson

Nina Haveland, enhetsleder Eivindvik sjukeheim
Vi ønsker å motivere de ansatte til å bli i eldreomsorgen. Da er det viktig at vi kan styrke kompetansen til de ansatte. Men folk kan ikke forvente at vi dekker hver enkelt sine individuelle ønsker av etterutdanning. Vi må være bestemte på hva slags behov kommunen og institusjonen trenger. Vi følger kompetanseplanen. Vi kan selv spille inn hva vi mener er viktig at få med i kompetanseplanen. Nå har vi valgt at alle spl. skal gå utdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg fordi vi får mer igjen for det når alle har en felles forståelse og det skaper en større trygghet i personalgruppen. Vi har søkt på ulike midler, prosjekt-og kompetansemidler, for å kunne gi personalet fri med lønn, samt få dekket kursavgift. Et tips til andre er å være flink til å søke på (prosjekt)midler og ha en plan for hva slags kompetanse man ønsker å få inn. Når vi sender ansatte på etterutdanning er det veldig viktig at arbeidsplassen får noe igjen for det. Utdanningen Omsorg ved livets slutt, der deltakerne har egne prosjekter på arbeidsplassen, er et godt eksempel på dette. Prosjekter våre ansatte hadde gjennom utdanningen, er nå blitt innført som nye rutiner her på sykehjemmet.

FÅR OKSYGEN: Magnus Agnar Nymark får hjelp av sykepleier Joy Therese Palmer. Foto: Silje Katrine Robinson

Joy Therese Palmer, avdelingssykepleier
Nå har jeg akkurat hjulpet en pasient med oksygenbehandling. Målet er å klare seg uten oksygentilførsel. Jeg har både etterutdanningen Omsorg ved livets slutt og Akuttmedisinsk eldreomsorg. Gjennomgangen vi fikk på Akuttmedisinsk eldreomsorg gjør at vi alle har samme kunnskap, og vi blir alle tryggere på det vi skal gjøre. Etter at vi tok utdanningen har vi blitt tryggere for eksempel i det å gi væskebehandling. Det har stor betydning for pasientene våre. Jeg synes det er fint at vi kan brukes til mer enn bare pleie, at vi også kan bidra når det oppstår akutt sykdom. Disse utdanningene er både for de nyutdannede, for dem som har jobbet litt lenger og for de eldste. Jeg synes det var absolutt verdt å ta utdanningene.

HJEMMEBESØK: Hjelpepleier Anita Vatne er på besøk hjemme hos Håkon og Karen. Håkon har hjemmesykepleie morgen og kveld, og i tillegg får han hjelp til å bruke pulsatormaskinen tre ganger i uken. Foto: Silje Katrine Robinson


HJEMMEBEHANDLING: Håkon (91) får behandling med en pulsatormaskin hjemme, for å øke blodsirkulasjonen i beina. – Mandag, onsdag og fredag får jeg behandling, forteller han. Maskinen er utlånt fra sykehuset i Førde, før måtte han reise dit for å få behandling. Foto: Silje Katrine Robinson

Sissel Anita Kvame, avdelingssykepleier
Vi har de siste årene hatt mye fokus på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i eldreomsorgen her i kommunen. Vi har blant annet hatt fagdag ute i kommunen i samarbeid med Verdighetsenteret. I prosjektet vårt “Velkommen inn” har vi blitt bedre på å ha de gode samtalene med pårørende og pasienter. Vi har faste samtaler med pasienter og pårørende ved innkomst, underveis og vi har forberedenden samtale når vi ser at det nærmer seg slutten. Vi har blitt flinkere til å tørre å snakke om døden. Vi har også klart å legge til rette for at flere kan dø hjemme. Noen av oss har tatt utdanningen Omsorg ved livets slutt. Kompetansen vi har fått gjennom utdanningen Omsorg ved livets slutt har økt vår kompetanse til å gjennomføre dette. Gjennom utdanningen Omsorg ved livets slutt hadde jeg og to kolleger også et eget prosjekt på vår arbeidsplass på sykehjemmet. Vi har laget et kurvsystem for ulike prosedyrer. De ulike prosedyrene har hver sin kurv hvor nødvendig utstyr liggende klart. Det er for eksempel en kurv for munnstell og en annen kurv for stell av døde. Da vi før måtte løpe og lete i ulike skap for å hente det vi trengte, kan vi nå bare gå og hente den faste kurven. Hvis sykepleier er opptatt med pasient, er det også lett for andre å hente kurven. Den som bruker kurven, har ansvar for å klargjøre den før den settes tilbake igjen. Slik er kurvene alltid klare til bruk igjen. Både når det gjelder Omsorg ved livets slutt og akuttmedisin har vi styrket arbeidet og kompetansen vår. Det bidrar til å kvalitetssikre hverdagen vår.


NY ORGANISERING: Alt man trenger for ulike type prosedyrer er nå organisert i hver sin kurv. Det gjør det mye lettere for dem på vakt å hente det som er nødvendig. Foto: Silje Katrine Robinson


VARIERT ARBEIDSDAG: Sykepleier Sissel Anita Kvame undersøker pasient som har lungebetennelse. Foto: Silje Katrine Robinson