Frivilligheten i eldreomsorgen løftes frem i ny stortingsmelding. Verdighetsenteret sitt arbeid blir vist frem som gode eksempler.

8. mai 2018 by Kristine Askvik

I begynnelsen av mai ble stortingsmeldingen Leve hele livet lansert av regjeringen på Helsekonferansen 2018 på Gardermoen.

Målet er å jobbe for at eldre skal kunne ha gode hverdager, også når helsen etter hvert kan svikte. Eldre skal kunne få være aktive og delta i sosiale fellesskap, og eldre skal kunne få bidra med sine ressurser og bli verdsatt.

Frivillighet i eldreomsorgen er et av feltene som løftes frem i stortingsmeldingen. Verdighetsenteret har i en årrekke jobbet med nettopp frivillighet i eldreomsorgen, og utviklet utdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg og utviklet modell for godt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor innen kommunen sin helse- sosial og omsorgssektor. 

– Gode hverdager hele livet
– Vi er veldig glad for at arbeidet vi gjør ved Verdighetsenteret er nevnt i den nye stortingsmeldingen. Det gir oss et signal om at vår utdanning Frivillighetskoordinering – eldreomsorg, og våre utviklingsprosjekter ses som et viktig bidrag i arbeidet for å tilrettelegge for at alle skal ha gode hverdager – hele livet, sier rådgiver Beate Magerholm ved avdeling for kultur og frivillighet ved Verdighetsenteret.

Verdighetsenteret har ledige plasser på utdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg både i Oslo og Bergen fra høsten 2018.

AKTIVE: Dagtrim for personer med demens ved Piloten Arena.

 

Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor
Verdighetsenteret sin innsats, utdanning og kommuneprosjekter blir viet plass i stortingsmeldingen. Både samarbeidsmodellen mellom offentlig og frivillig sektor i Drammen kommune, og utdanning i frivillighetskoordinering blir nevnt som eksempler til inspirasjon.

Verdighetsenteret sin utdanning innen omsorg ved livets slutt blir også nevnt i stortingsmeldingen. I løpet av regjeringsperioden er også tilskuddene til Verdighetsenteret styrket, understrekes det i meldingen.

Stortingsmeldingen viser til at Verdighetsenteret har gjennom en spørreundersøkelse (Abrahamsen, 2009) ved alle landets sykehjem kartlagt bruken av og behovet for frivillighetstjenester på sykehjem:

“Flertallet av sykehjem har en eller annen form for besøkstjeneste, men denne er ofte sporadisk organisert. Behovet er mange ganger større enn tilbudet, og kun et lite mindretall har egen frivillighetstjeneste eller egen koordinator. Så godt som alle ønsker en egen, organisert frivillighetstjeneste med en koordinator.

FELLES INTERESSE: En eldre og en besøksvenn deler gleden av å gå på tur.

Erfaringene fra de som har etablert slike funksjoner viser at det er et stort unyttet potensial for samhandling og frivillig engasjement i lokalsamfunnet. Dette er ressurser som best utløses gjennom systematisk arbeid med organisering, mobilisering, rekruttering, veiledning, koordinering, tilrettelegging, klare avtaler og tydelige invitasjoner til samarbeid. Da kan funksjonen som samfunnskontakt gi mer enn den koster, og ha gjensidig nytteverdi for alle parter.”

Utdanningen i frivillighetskoordinering blir bredt omtalt og det samme blir studiets tre hovedmål. De tre hovedmålene er å:

  1. Å styrke og kvalitetssikre det frivillige omsorgs- og aktivitetstilbudet for eldre gjennom utdanning av frivillighetskoordinatorer
  2. Å formidle kompetanse, kunnskap og holdninger innenfor frivillig arbeid, eldreomsorg og omsorg ved livets slutt
  3. Å støtte studentene til å etablere eller videreutvikle et lokalt frivillighetsprosjekt eller en frivillighetstjeneste innen eldreomsorg
DRAMMEN: Beate Magerholm fra Verdighetsenteret var prosjektleder for Frivillighetsmodellen i Drammen. Foto: Silje Katrine Robinson

– Hvilken rolle vil frivillige spille fremover? Hvor viktig er det å jobbe med organisering av frivillige?

– Frivillige har historisk sett spilt en viktig rolle innen omsorgsfeltet, og det gjør de også i dag. Fremover tror jeg at vi kan få se enda flere spennende og berikende samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor innen omsorg. Stadig flere kommuner får hjelp fra Frivillighet Norge til å utvikle en lokal frivillighetspolitikk, vi har en Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet, og vi ser at mange kommuner ønsker mer kunnskap om samarbeid med frivillige innen helse- og omsorg.

I alle samarbeid er det viktig at samarbeidspartene har kunnskap om hverandre, dette er ikke noe unntak i samarbeid mellom frivillige og ansatte i omsorgssektoren. Ved at rammene for samarbeidet tydeliggjøres vil det ikke føre til en innskrenking av frivilliges autonomi, men heller at  de frivillige i større grad kan «slippes fri». Dersom ansatte og frivillige er usikre på hvor grensene for samarbeidet går, vil det kunne virke begrensende. Da kan de begrense nytenkningen som kan komme gjennom dette flotte samarbeidet, sier Magerholm.

– Hva lærer du på utdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg?

– Du får som deltaker komme inn i et faglig nettverk med andre som jobber med frivillighet i eldreomsorg. Du får ny kompetanse både gjennom foredrag, praktiske oppgaver og erfaringsutveksling. Og ikke minst får du veiledning i oppstarten av et frivillighetsprosjekt som vil gi positive ringvirkninger både på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Vi har sett flere hundre prosjekter vokse frem gjennom vår utdanning, og her er det er bare fantasien som setter grenser. Fellesnevneren er at det skal bidra til å skape et allsidig aktivitetstilbud i eldreomsorgen, og fremme samarbeid mellom frivillige og ansatte i eldreomsorgen lokalt, sier Magerholm.