Gamle må få like god pleie som kreftepasienter når de nærmer seg slutten, mener Stein Husebø.

30. juli 2018 by Kristine Askvik

Av Stein Husebø, faglig leder ved Verdighetsenteret

Internasjonalt er det økende forståelse for at palliativ care bør være et tilbud til alle kronisk eller alvorlig syke pasienter, hvor eldreomsorg og geriatri peker seg ut som spesielt viktige satsingsområder i årene som kommer. I vårt samfunn er rettferdighet, autonomi og likeverd viktige begreper. Så lenge en begrenset gruppe alvorlig syke og svake pasienter får mye oppmerksomhet og mye ressurser, mens andre blir møtt med mangelfulle ressurser og kunnskaper, er det langt igjen til å kunne snakke og rettferdighet og likeverd i behandlingen av eldre og gamle.

I dag er palliativ care i hovedsak et tilbud til kreftpasienter yngre enn 75 år, mens de gamle sjelden blir møtt med denne nødvendige kompetanse ved livets slutt. For de gamle er det andre sykdomsbilder som medfører de store helseutfordringer, uførhet og behov for omsorg og palliativ care døgnet rundt. En artikkel i Lancet (2005) viser at antall år med uførhet og behov for døgnbasert omsorg for pasienter over 60 år, avhengig av deres diagnose, er som følger: demens 11,2 år, slag 9,5 år, muskel- og skjelettlidelser 8,9 år, hjerte- og karlidelser 5,0 år og kreft 2,4 år.

LES MER: Opp mot 95 prosent kan slippe å lide når de dør, skriver Stein Husebø. 

Omsorg for personer med demens er uten sammenligning den største utfordringen for eldreomsorgen. På våre sykehjem har ca. 40 % Alzheimers lidelse, og ca. 40 % andre former for demens. Som en følge av deres kognitive svikt er de i tiltagende grad ikke lenger i stand til å uttrykke sine ønsker, behov, problemer eller smerter. De er helt avhengige av at andre med kompetanse og tilstedeværelse ser hva som er viktig for dem og ”leser” deres behov for respekt, aktivitet og lindring.

Faguttrykket for hospice – for den delen av medisin som satser på god vurdering, behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende – er palliativ care. Uttrykket kommer fra latin. Pallium betyr “kåpe eller frakk”. Uttrykket må forstås som “å legge en beskyttende, varmende frakk om pasienter som trenger det mest”. Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer 1990 palliativ care som:

“Aktiv, helehetlig behandling, pleie og omsorg for pasienter med sykdommer som ikke responderer på kurativ behandling.”

Hovedoppgaven er å lindre smerte og andre symptomer, og gi støtte til psykologiske, sosiale og eksistensielle problemer. Målet for palliativ behandling er å oppnå den beste livskvalitet for pasienter og deres familie.

LES MER: Verdighetsenteret starter opp utdanningen Palliativ eldreomsorg.

De fleste gamle trenger palliativ care. De fleste kreftpasienter kan ikke kureres fra sin sykdom. De fleste eldre kan heller ikke kureres fra alderdom eller kroniske sykdommer. For begge grupper er palliativ care og faglig og medmenneskelig støtte det de trenger mest. Men antallet eldre som behøver denne kompetansen er flere titalls større enn kreftpasientene.

Palliativ care er et helhetlig konsept, basert på dette skillet mellom å kunne gjøre frisk, og ikke å kunne gjøre frisk. Alle som arbeider innenfor helsevesenet vet at dette skillet som oftest er flytende. Målsettingen vil ofte være å påvirke en sykdomsutvikling mot mer helse når dette er mulig. Forskjellen er i hovedsak at de som i dag arbeider innenfor helsevesenet, har kompetanse til å bekjempe sykdommer. De som er spesialister innenfor palliativ care har i hovedsak kompetanse for å lindre og trøste, når sykdom eller aldring ikke kan bekjempes.

En av mytene på dette området er at de kronisk og alvorlig syke pasientene først og fremst trenger pleie og omsorg. En lang rekke undersøkelser bekrefter at det er et stort og vedvarende behov for kompetent palliativ care, et behov som ofte tiltar de siste uker og måneder av pasientens liv. De alvorlig syke og eldre er like mye mennesker som alle andre. Selvfølgelig trenger de omsorg og en hånd å holde i. Men de trenger også palliativ care, gitt av personale som har kompetanse til å gi slik behandling.

En avgjørende forskjell er de holdninger og prioriteringer vi møter pasientene med. De fleste pasienter er villige til å akseptere mange prosedyrer, plager og belastninger, så lenge de har forhåpninger om at de kan gjenvinne eller opprettholde sin helse. Men de fleste av oss vil treffe helt andre valg, dersom vi ikke lenger har slike utsikter og blir møtt med åpen, ærlig kommunikasjon om at vi er uhelbredelig syke og at tiden er begrenset. Det vi da trenger er å kjenne at vi fortsatt er i live, like mye eller mer verd enn noensinne, og at våre nærmeste og de fagpersoner som møter oss, prioriterer å gi oss den hjelp og støtte vi behøver for å være levende til vi dør.

Palliativ care kort oppsummert:

  • Ser på liv og død som en normal prosess.
  • Ønsker verken å fremskynde eller å utsette døden.
  • Sikrer god smerte- og symptomlindring.
  • Integrerer psykologiske og eksistensielle perspektiver i behandlingen.
  • Tilbyr et støtteapparat for å hjelpe pasientene til å leve så aktivt som mulig til de dør.
  • Tilbyr et støtteapparat for å hjelpe pårørende under pasientens sykdom og med deres egen sorg.


LES MER: Opp mot 95 prosent kan slippe å lide når de dør, skriver Stein Husebø. 
LES MER: Eldre på sykehjem har mer kompliserte diagnoser enn før. Etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg skal ruste helsepersonell til å møte den nye hverdagen.
LES MER: Fjell kommune styrker samarbeidet med frivillige innen eldreomsorgen.
LES MER: Verdighetsenteret starter opp utdanningen Palliativ eldreomsorg.