Engedal ble tildelt Demensforskningsprisen 2019. Vi har spurt ham om råd.

11. februar 2019 by Kristine Askvik

– Hva er det helsepersonell generelt kan bli bedre på når det gjelder å forholde seg til pasienter med demens?

– Helsepersonell er  generelt svært oppmerksomme når det gjelder personer med demens, men når det gjelder å kjenne deres livshistorie, vaner, personlighetstrekk, hva de like/ikke liker så kan de utøve bedre personsentrert omsorg, dvs omsorg tilpasset hver enkel. Dessuten å lære å forstå hvilke konsekvenser de ulike hjerneskadene medfører, slik at kommunikasjonen blir bedre.

Les mer: Sikre deg en plass ved etterutdanningen Palliativ eldreomsorgen høsten 2019 (lenke) 
Les mer: Økt kompetanse ga tryggere rammer for hjemmedød (lenke)

– Hva er dine viktigste tips til helsepersonell som daglig jobber med demens?
– Å sette ned tempoet, å snakke enkelt, en ting av gangen, å vente på svar, å tolke kroppsspråk, og selv bruke både tale og kroppsspråk

– Hva viser forskningen – er det nye funn som har kommet de siste 5-10 årene? Hva er det siste nye når det gjelder demens som du mener er viktig frem?
– At man kan forebygge  til en viss grad ved å føre et sunt liv, dvs en kan ikke forebygge helt, men muligens utsette starten om en har genetiske risikofaktorer for demens. Dessuten at aktivitet kan muligens redusere forverring. Fysisk aktivitet, mental aktivitet og musikk/sang er spesielt trukket fram. Men det må skje ofte (helst hver dag) og være av en viss varighet (1-2 timer i et program).

– Hva er det viktigste mannen i gaten bør vite om demens? Og hvorfor?
– At demens skyldes hjernesykdommer og at en person med demens fortsatt er en person som fortjener respekt og verdig tilnærming. Stigma må fjernes.

– Hva synes du er det mest frustrerende med demenssykdommen?
– At vi ikke har noen medisin som kan kurere eller redusere forverring i vesentlig grad.

– Hva tenker du vil bli viktig å satse på i demensomsorgen fremover? Hva må helsepersonell gjøre for å skape en best mulig demensomsorg fremover?
– Den biologiske forskningen må styrkes slik at vi  kan forstå sykdommene som fører til demens bedre og ved at det utvikle en medisin (se over). Helsepersonell må skaffe seg kunnskap for å kunne yte en best mulig verdig, individuell omsorg.

(Bildet øverst: Knut Engedal holdt foredrag om demens under utdelingen av Omsorgsprisen 2018. Foto: Thor Brødreskift)

– Rådene til Knut Engedal er veldig gode, sier Gro Helen Dale, faglig leder ved Verdighetsenteret. 

Hun understreker at kompetanse er avgjørende for å gi pasienter med demens et kvalitetssikret tilbud. Rundt åtti prosent av beboere ved norske sykehjem har demens. Dale brenner for å øke kompetansen innen både demens, palliasjon og akuttmedisin i eldreomsorgen i norske kommuner.

– Vi kjemper for at denne pasientgruppen får et verdig tilbud og at alle ansatte får tilbud om kompetanseheving, sier Dale. 

Verdighetsenteret har utviklet etterutdanningene Palliativ eldreomsorg, Akuttmedisinsk eldreomsorg og Frivillighetskoordinering-eldreomsorg. Alle de tre utdanningene er skreddersydd for konkrete behov i eldreomsorgen.

– Målet med Akuttmedisinsk eldreomsorg er å gjøre helsepersonell i hjemmesykepleien og ved sykehjem i stand til avdekke sykdomsforverring tidlig. Da kan vi unngå unødig sykehusinnleggelser, som kan være uverdig for sårbare gamle. Målet med Palliativ eldreomsorg er å sikre sårbare eldre en verdig avslutning på livet. Både pasienter og pårørende skal ivaretas på en god måte, sier Dale.

Les mer: Dette er etterutdanningen Palliativ eldreomsorg (lenke)
Les mer: Dette er etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg (lenke)
Les mer: Dette er utdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg (lenke)