Thyra Frank og Åse Michaelsen fikk teste fortellergruppe-konseptet. Fortellergrupper brukes for å løfte frem kreativitet og fantasi hos personer med demens.

4. mars 2019 by Kristine Askvik

Verdighetsenteret har utviklet en metode for fortellergrupper for personer med demens. Rådgiver Hanne Jones har ledet arbeidet. Fredag 1.mars var personer med demens byttet ut med eldreminister Åse Michaelsen fra Norge og eldreminister Thyra Frank fra Danmark.

– Hva er det første du legger merke til når du ser dette maleriet, spør Jones. 

– Jeg ser noen noen lange skygger og folk som går med høyhelte sko, sier Frank. 

Les hele diktet som Michaelsen og Frank laget litt lenger ned i saken.

Fortellergruppen i prosjektet Forestillingens kraft er utviklet etter modell fra den amerikanske Time Slips-metoden. Målet er at deltakerne skal bruke fri fantasi der og da. Ingen svar er feil. Det er heller ingen krav om å huske, noe som er viktig for pasienter med demens. I stedet for prøve å erindre, er målet å assosiere her og nå. Den som leder gruppen får i gang en samtale om hva man ser i bildet.

Denne metoden blir nå en del av en helt ny påbygningsdel til utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg.

Les mer:  Mer om om utdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg her (lenke).
Les mer: – Et nydelig prosjekt, sier ordfører i Bergen om fortellergruppe-konseptet som er utviklet ved Verdighetsenteret (lenke).

– Tenk at dere er der inne i bildet. Hva føler dere, hva hører dere, spør prosjektleder Hanne Jones. 

– Det er kaldt. Det er lyd fra havet, sier Michaelsen.

 


RØD KJOLE: Mange ser skyggene og skoene først. Hva ser du? Maleriet er laget av kunster Marie Storaas.

Her er hele diktet som Åse Michaelsen og ministerkollega Thyra Frank laget: 

Lange skygger
Høyhelte sko
De er på vei til noe

Alene kvinne
Den røde fargen

Den røde fargen
Det er noen som går den andre veien
De går i sne

Vind og uling
Det er kaldt
Det er lyd fra havet

Gjennom ett år er fortellergruppe-konseptet testet ut i samarbeid mellom Verdighetsenteret og en gruppe beboere ved Bergen Røde Kors sykehjem. Gjennom å se på det samme bildet som minstrene, laget gruppen fra sykehjemmet diktet under. Det har mange likheter med diktet til ministerne

– Dette viser at fantasien vår er en sterk kraft, selv om vi får sykdommer som demens. Vi har alle en iboende fantasi og det er viktig at også eldre på sykehjem får lov til å bruke fantasien og være med på å skape noe. Vi må ikke bare se sykdommen. Vi må se mennesket bak, sier Hanne Jones.

Her er diktet som ble laget av gruppen med personer med demens: 

INGEN SANG

Snøkavet
For lite klær
Gale klær
Ingenting
Frysepinn

En går med hatt
En har frakk

Det er en dame bak der
Brun kjole og sort hår
En alene-dame
Det er ikke mye hun kan se
Hun går helt bak
Det er litt rart


Foto Kieran Kolle

Her er et eksempel på et annet dikt som er laget av fortellergruppe bestående av personer med demens, med utgangspunkt i bildet over.

PUST

Det er et menneske
Han sover eller tenker
Er det en mann?
Han er trøtt
Er det en han, altså?

Det er en dame
Pen gammel dame
Nærmere 100 år
Alfhild heter hun

Vi får komme til saken
Han sitter i stolen
Stolen er under han
Er det en han?

Hun er intelligent
Det kan man se på henne
Hun har vært lærer

Det kan man være uten å være lærer
Altså intelligent

Kanskje hun har opplevd noe?

Hun har kranglet med noen
Er lei seg
Hun har problemer
Tenker på indre ting

Det lyser av de som har noe i seg
Det gjør det nesten av alle

Alle har problemer
Alle har sitt
Alle har pust

Fra dikt til kunstverk
11-åringer ved Hellen skole har laget kunstverk basert på de eldre sine dikt. Barna så aldri det opprinnelige bildet, men laget kunstverket utelukkende basert på diktet. Kunstverket Pust kan du se bak i bildet øverst. Det er et ansikt som blåser ut lette små sommerfugler. Sommerfuglene er et symbol på livet.