Stein Husebø og Astrid Rønsen mener helsepersonell må bli flinkere til å snakke om og akseptere døden.

25. mars 2019 by Kristine Askvik

– Å forflytte gamle skrøpelige pasienter mellom institusjoner er det største sviket i norsk helsetjeneste, sier Stein Husebø.

Mandag kveld møttes Husebø og Rønsen til samtale om døden på Litteraturhuset i Oslo.
Se hele samtalen i opptak her (lenke) 

– Er du helt bevisstløs, ser ikke helsepersonell at det er en døende person, spør Stein Husebø, lege og grunnlegger av Verdighetsenteret. Han mener helsepersonell må bli mer kompetente til å droppe å utsette døden, for å beholde verdigheten i slutten av livet.

– Det verste er pasienter som dør i ambulanse i skytteltrafikk mellom sykehjem og sykehus, sier Husebø.

Før var det vanlig at nordmenn døde hjemme i sitt eget hjem. Nå er det å dø på institusjon som er vanlig. Kun 10-15 prosent dør hjemme.

– Døden har forsvunnet inn på institusjon. Vi må bli flinkere til å snakke om døden, sier Husebø.

Selv blant helsepersonell er det få som snakker om døden hjemme med sine.

– Nylig holdt jeg foredrag for 70 pensjonerte leger ved Haukeland. Jeg spurte dem om hvor mange som hadde snakket om døden med sine nærmeste hjemme. Kun én rakk hånden opp i været, sier Husebø.

KUTT PILLER: Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard mener leger har altfor stor tro på piller som løsning. Hun spurte hva som skulle til for at flere leger også ønsker å redusere medisinbruken. Foto: Thor Brødreskift

– Og her snakker vi om folk som har jobbet med liv og død hele yrkeslivet. Likevel klarer de ikke å snakke om dette hjemme, sier Husebø.

– Snakk mer om døden
Han oppfordrer oss alle til å snakke mer om døden, både i rollen som helsepersonell og som pårørende til våre nærmeste.

– Hvordan tenker du vi skal gjenopplive døden?
– Det avgjørende er å snakke om den på forhånd. Helsepersonell må være bruke forberedende samtaler med pårørende og pasienter. Vi må snakke om dette før det er for sent, sier Husebø.

– Vi er verdensmestere i å dø på institusjon. Jeg vil påstå at for de pårørende er dette kanskje det viktigste øyeblikket i livet. Vi ønsker å være forberedt og tilstede når en av sine nærmeste dør. Hvis vi får til en god prosess, inneholder den siste levetiden uerstattelige verdier, sier Husebø.

På dødsleiet
Rønsen og Husebø kom inn på hvorfor de har valgt vie yrkeslivet sitt til å jobbe for gamle og døende.

– Jeg jobbet som ufaglært på sykehus. Da hadde jeg noen skjellsettende opplevelser og satt på dødsleiet til mange pasienter, sier Husebø.

Rønsen har i en årrekke jobbet for å få hospice-tilbud i Norge. Hospice er et hjem for døende. En rekke andre land har dette som et utbredt tilbud til døende.

– Vi må hjelpe folk til å finne gode steder å være når de skal dø, sier Rønsen.

– Helt enig. Jeg synes det er rart Norge ikke har lykkes med å etablere hospice, sier Husebø.

De vanskelig samtalene
– Vi som arbeider i helsevesenet må kunne føre samtaler om alt. Vi må ta de forberende samtalene før den siste tiden nærmer seg. Man må være modig når man tar de samtalene, sier Husebø.

– Er ikke dette en samtale som egentlig hører hjemme blant folk flest, spør Rønsen.

– Jo, den samtalen hører hjemme overalt.