Står du i tøffe påkjenninger, er det viktig å ta vare på seg selv, sier psykolog Emma Aarvig Jones.

15. april 2019 by Kristine Askvik

Som ansatt i eldreomsorgen gir man daglig omsorg til andre. Man hjelper andre gjennom hverdagsliv, sykdom og kriser.

På utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg i april holdt psykolog Emma Aarvig Jones foredrag om hvordan man kan ta vare på seg.

– De fleste av oss vil nok kjenne oss igjen i opplevelsen av at det er lettere å yte omsorg og møte utfordringer med raushet i møte med andre, og den er nettopp denne omsorgen og raushet vi også må vende mot oss selv. Det er de siste årene blitt økt fokus på både en slik selvmedfølelse og selvivaretakelse, og det er når arbeidshverdagen og livet er særlig sårbart og stritt at vi har virkelig behov for en slik medfølelse og ivaretakelse. Men det er også da det er mest vanskelig, sier Jones.

Utbrenthet og emosjonell slitasje
Faren ved manglende selvivaretakelse og selvmedfølelse kan være utbrenthet og emosjonell slitasje.

– Hvis en ser på sykefraværstatistikk for 2018, ser en at de som jobber i helse – og sosialtjenester er særlig utsatt for sykefravær. Det finnes som kjent mange årsaker til sykefravær, men de siste årene har det vært økt fokus på nettopp utbrenthet og emosjonell slitasje i disse yrkene, en tilstand som også går utover kvaliteten på den hjelp man skal yte. For å være en god hjelper er det helt avgjørende å tillate seg å være vennlig og raus også i møte med seg selv, sier Aarvig.

Les mer: Dette lærer du på utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg (lenke)
Les mer: Dette lærer du på utdanningen Palliativ eldreomsorg (lenke) 

Hun trekker frem at selvivaretakelse kan deles inn på følgende måte:

  • Emosjonell ivaretakelse: å finne mening i tilværelsen og søke de relasjoner og aktiviteter som er både meningsfulle, trygge og gode.
  • Fysisk selvivaretakelse: søvn, et sunt og godt kosthold, fysisk aktivitet o.l.
  • Psykologisk ivaretakelse: tid til å reflektere over egen livssituasjon, anerkjenne de utfordringer en møter med vennlighet og raushet, søke veiledning/terapi ved behov, skrive dagbok o.l.
  • Spirituell ivaretakelse: finne rom og tid til ettertanke, søke til naturen og reflektere over hva som er viktig for deg i din (arbeids)hverdag og ditt liv
  • Profesjonell ivaretakelse: ta pauser i løpet av en arbeidshverdag, hvis mulig gå en rask tur i frisk luft, sett av tid til både formell og uformell prat med kollegaer og ikke minst sette grenser mht. tilgjengelig og tilstedeværelse for dem man skal hjelpe/veilede.

Jones sier at både selvivaretakelse og selvmedfølelse krever øvelse og bevisstgjøring. Hvis du ønsker å vite mer om dette temaet har, har Jones to boktips – Ikke var så slem mot deg selv. En veiviser i det ufullkomne livet av Per-Einar Binder (2016) og Smittet av vold av Per Isdal.

– Disse listene kan i seg selv virke forebyggende, og vil altså være viktig i hverdagen og ikke bare i sårbare situasjoner, men det er også en fare for at selvivaretakelse kan bli nok et område man skal prestere på med påfølgende opplevelse av at heller ikke her strekker jeg til. Og kanskje er det sånn at selvivaretakelsen vil komme naturlig dersom en klarer å vise raushet og vennlighet med seg selv, altså såkalt selvmedfølelse. Et viktig spørsmål en kan stille seg selv i møte med sårbarhet og utfordringer: hvordan ville jeg ha møtt og hva ville jeg ha ønsket for en god venn/kollega i samme situasjon?