Få tips om hvordan du kan kjenne igjen symptomer på psykisk sykdom hos eldre.

10. mai 2019 by Kristine Askvik

Helsedirektoratet har nylig kommet med Nasjonale faglige råd for psykiske lidelser hos eldre. Dette var blant temaene som Sindre Angeltvedt underviste om ved Palliativ eldreomsorg i begynnelsen av mai 2019.

Angeltvedt er klinikkleder ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og er foredragsholder ved utdanningen Palliativ eldreomsorg ved Verdighetsenteret.

De nasjonale rådene er delt inn i 12 kapitler, deriblant «Angst hos eldre» og «Depresjon hos eldre».
Les alle de Nasjonale faglige rådene om psykiske lidelser hos eldre her.

Vi stilte Angeltvedt fire spørsmål om eldre og psykisk sykdom.

– Hvordan er ståa når det gjelder diagnostisering og behandling av gamle med depresjon og angst i eldreomsorgen i dag?

– Man kan si at depresjon og angst hos eldre er både underdiagnostisert og underbehandlet. Det finnes store studier fra utlandet, deriblant Sverige, som viser at for eksempel depresjon er underdiagnostisert hos eldre. Det samme finner en i mindre studier i Norge. Det er mange grunner til angst og depresjon kan være vanskeligere å oppdage blant eldre. En del tegn på depresjon kan for eksempel maskeres av andre lidelser. Depressive symptomer kan for eksempel bli forstått som del av kroppslige sykdommer eller demenslidelser. I tillegg har vi en del oppfatninger eller fordommer om alderdom og eldre som kan gjøre det vanskeligere for oss å oppdage angst og depresjon hos disse. Dette er oppfatninger som både helsepersonell og eldre selv kan ha. Symptomer som tretthet, manglende energi, tap av interesse og manglende appetitt kan misforstås som naturlig for gamle. Det samme gjelder overdrevne bekymringer. Det er også en del feiloppfatninger om alderdom som kan hindre behandling også når vi forstår symptomene riktig, som for eksempel at det er normalt å være litt deprimert eller engstelig når man er gammel. Også nytten av behandling undervurderes, og en velger oftere kun medikamentell behandling. Langvarige angstplager hos eldre behandles for eksempel oftere med benzodiazepiner enn for yngre, og sjeldnere med psykologiske behandlingsmetoder, selv når det er lite som skulle tilsi at de ikke-medikamentelle behandlingsmetodene skulle ha dårligere effekt enn for de yngre.

– Hvordan kan en sykepleier/helsefagarbeider ute på et sykehjem oppdage at en pasient har en depresjon?

– De vanligste symptomene på depresjon er nedstemthet, mangel på glede og interesse for ting som tidligere har gitt glede, og nedsatt energi eller økt trøtthet. Når disse er vedvarende over tid gir det grunn til å mistanke depresjon. For noen eldre så er depresjonen mindre preget av uttalt og sterk nedstemthet enn for de yngre, men mer en tomhetsfølelse. Hvis en sykehjemsbeboer ikke lenger uttrykker glede over å få besøk av venner og familie, eller ikke lenger ønsker å delta på aktiviteter som han/hun tidligere har vært interessert i, så bør en undersøke nærmere.

Andre symptomer som gir grunn til å mistenke en depresjon er redusert selvfølelse, skyldfølelse, tanker om død eller selvmord, konsentrasjonsvansker, mindre matlyst, og søvnforstyrrelser. Det er også ganske vanlig at en ved depresjon blir langsommere, både i handling, tale og på tankeplanet. Ofte kan depresjoner også ledsages av uro og bekymring. Mange av disse symptomene kan også være symptomer på andre tilstander, mange kan for eksempel skyldes somatiske sykdommer, slik som at en er mer trett, sover dårligere eller blir tregere. Men når beboeren er tydelig nedstemt eller ikke gir uttrykk for glede over tid, så er det sannsynligvis tegn på depresjon heller enn andre sykdommer.

Mange av de nevnte symptomene ser en først når beboeren selv gir uttrykk for sine opplevelser. For dem som har mulighet til å sette ord på slike opplevelser blir det viktigste at ansatte spør. For beboere med demenslidelse så kan dette være mer utfordrende. Her kan det tas i bruk standardiserte kartleggingsverktøy, slik som Cornell skala for depresjon ved demens. Ellers blir systematiske miljøobservasjoner og tolkning av kroppsspråk viktig.

– Hva skal man gjøre om man mistenker depresjon hos den eldre?

– På et sykehjem må det første være å sørge for at en får tak i nok informasjon til å vurdere dette. I tillegg til å snakke med beboeren, bør det gjøres systematisk kartlegging, og denne bør være tverrfaglig.  De ansatte i miljøet kan for eksempel observere om det er tegn til trivsel, anvende Cornell skala for depresjon ved demens eller Geriatrisk depresjonsskala (GDS). Hvor mye beboeren sover om natten eller hvor mye aktiviteter de deltar på kan observeres gjennom flere døgn i avdeling. Diagnose og medisinering gjøres av legen, men i tillegg til dette kan det være fornuftig å drøfte tverrfaglig hva man kan gjøre miljøterapeutisk for å bidra til bedring. Hvilke interesser har beboeren hatt, hvordan kan en bidra til at beboeren opplever mestring i hverdagen, hvordan kan en hjelpe beboeren til å bli mer aktiv?

– Hvilke andre ting er viktig å tenke på når det gjelder eldre og psykisk sykdom?

– Jeg syns det er viktig å understreke at selv om vi ofte snakker om eldre og psykiske lidelser på en måte hvor vi fremhever forskjellene mellom eldre og yngre, så er det langt flere likheter enn forskjeller. En deprimert eldre person vil ha behov for, og nytte av, de samme tingene som de yngre. Å legge til rette for sosial kontakt, bevegelse og opplevelse av mestring er viktig. Det er også viktig at dette gjøres med empati og i samarbeid med beboeren, slik som for alle aldre.


Sindre Angeltvedt er foreleser ved utdanningen
Palliativ eldreomsorg ved Verdighetsenteret.