Flere hundre var innom festivalen på Cornerteateret i Bergen i helgen. Se bilder fra festivalen her. 

13. november 2019 by Kristine Askvik

Festivalen var Norges første kunst – og demensfestival. Målet med festivalen var å vise hvordan ulike kunstnere har jobbet sammen med personer med demens i skapende prosesser. De har jobbet med ulike kunstuttrykk, som scenekunst, film, tegning og kreativ skriving. Festivalen løftet frem samarbeid mellom aktører fra kunstfeltet og demensfeltet.

Under festivalen fikk publikum blant annet se forestillingen “Det er alltid en tråd et sted”. Fem personer med demens spiller hovedrollene i forestillingen. De er tilstede gjennom lyd og film. Forestillingen er utviklet av Kompani Krapp i samarbeid med Hanne Jones fra Verdighetsenteret. I løpet av festivalen ble det også arrangert kurs i Kreativitet i demensomsorgen

– Vi har mye å lære av hverandre. Med festivalen ønsket vi å vise hvordan kunst på ulike måter kan få personer med demens inn i gode spiraler slik at de lettere kan delta i sosiale sammenhenger, sier festivalsjef Hanne Jones. Hun er på høyre på bildet over, sammen med kollega Eli Lea. 

Rundt 200 mennesker var innom festivalen lørdag og søndag.

–  Vi fikk tilbakemeldinger fra publikum om at dette var for dem en ny måte å møte mennesker med demens. De fortalte at de opplevde det inspirerende og ville ta det med seg tilbake der de jobbet eller i møte med de som hadde fått demens i sin omgangskrets. Vi har valgt å fortelle en litt annen historie enn den dominerende demens fortellingen i samfunnet vårt (tap og isolasjon). Hvis vi kan inspirere andre til å møte mennesker som lever med demens med åpenhet og nysgjerrighet da føles det virkelig som om festivalen har nådd sine mål, sier Jones.

 – Hva var det sterkeste øyeblikket under festivalen? 

– At pårørende til de som var våre hovedpersoner i forestillingen var rørt og stolte med det endelige resultatet. Å få varme klemmer og rause ord fra publikum generelt var også ekstra godt for meg. 

Flere blant publikum sa de ble overrasket over hva personer med demens faktisk kan bidra med, hvis vi som er rundt er flinke og tilrettelegger for deltakelse. 

– Noen ble inspirert til å gjøre lignende arbeid. En mann meldte seg som frivillig på et sykehjem etter å ha sett forestillingen, sier Jones. 

– Hva skjer videre, blir det ny festival neste år? 

– Ja, det håper jeg virkelig! Også hadde det vært kjekt om flere som arbeider på feltet gikk sammen om å løfte dette temaet. Jeg tror festivalen har et stort potensial til å vokse i årene som kommer. 

 – Hvordan skal prosjektet leve videre? 

– Både som en del av undervisningen vår på Verdighetsenteret og kanskje på kurs for de som arrangerer det for pårørende? Nå starter jobben med å få spredt forestillingen og fortsette å fortelle om prosjektet «Forestillingens kraft» og alle mulighetene som finnes når kunst kan være en plattform for kontakt mellom mennesker og i dette tilfelle personer med demens. Vi vil nå jobbe for å få forestillingen inn på nye scener i nærmeste fremtid og kanskje skal det bli en dokumentarfilm, sier Jones. 

Alle foto: Kieran Kolle