Guri Vistekleiven var bare tre år første gang hun bakte flatbrød. Nå bor hun på sykehjem. Men det hindrer henne ikke i å bake til jul. 

13. desember 2019 by Kristine Askvik

Vågå har blant Norges eldste baketradisjoner. Nå får alle i bygda mulig til å bake i eget bakstehus, eller Bakststugu som den kalles. Guri (79) er en av dem som jubler.

– Jeg er så glad for at jeg kan være med å bake. Før sto jeg alltid da jeg bakte, men det klarer jeg ikke lenger. Det er så bra at det er tilrettelagt med hev/senk bakst-fjøl, for da kan jeg sitte og bake, sier Guri. 79-åringen er beboer ved Vågåheimen sjukeheim og en av de første som fikk teste den splitter nye Bakststugu.

Det er helt sikkert mange bygder i Norge som vil påberope seg at de er flinke til å bake. Men i Vågå stikker det dypere enn som så. Her ble Norges første kakejern laget på 1600-tallet. Baking på takke er et håndverk som bringes videre fra generasjon til generasjon. Flatbrød, potetlefser, potetlomper og fettbrød trylles frem på takken. 

– Har du ikke hørt om fettbrød? Da må du bare google det, sier Inger Kari i Vågå Frivilligsentral og ler. 

Frivillig: Mildrid Olsen har vært med som frivillig i bakststugu mange ganger.

Hun vet hvor viktig baking er for innbyggerne i bygda. Nå har hun tatt grep og laget et eget lokale for baking. Bakststugu kan brukes av alle innbyggerne som ønsker det.

– Her er mange vant med å bo på gård eller i eneboliger med eget bakstehus. Når de blir eldre og flytter til en liten leilighet, inn i omsorgsbolig eller til sykehjem, forsvinner muligheten for å bake på gamlemåten, sier Inger Kari. 

Lærer videre: Mildrid Olsen er læremester for blant andre barnebarnet Mariann Bakke.

Arrangerer bakedager
I løpet av få måneder har hun satt sammen en prosjektgruppe fra ulike avdelinger i kommunen, fått bygget et bakstehus i et av lokalene til frivilligsentralen og rekruttert frivillige til prosjektet. Før jul har det allerede vært to bakedager. Guri og andre beboere på sykehjemmet er blant dem som har deltatt.

– Mange har mye kunnskap om baking. Her kan bruke evnene sine og lære videre bake-kunstene, sier Inger Kari. 

– Betyr veldig mye for meg
– Det betyr veldig mye for meg at jeg kan komme her og bake. Og jeg gleder meg over at baksten kommer de andre beboerene til gode. Faktisk så skal lefsene spises på julebordet for beboerer på Vågåheimen. Det blir ikke jul hvis en ikke har hjemmebakt lefse og flatbrød, sier Guri. 

Allerede som 3-åring, i 1943, fikk hun prøve seg på å lage flatbrød for aller første gang. 

– Jeg fikk være med nabokjerringen i eldhuset. Da bakte jeg min første flatbrødleiv. Jeg var så liten at jeg måtte stå på en krakk for å rekke opp til bakstfjøla, sier Guri og smiler. 

Naboen gjemte den første flatbrødleiven til Guri som et minne i et kiste i mange år.

– Som voksen lærte jeg barna mine å bake, og det var spennende å se hvem av dem som hadde de beste evnene. Den yngste datteren min fikk bakstutstyret mitt. Det er viktig at godt  bakstutstyr går i arv, sier Guri. 

 

Sosialt: Sidsel Berg og Guri Vistekleiven (foran) baker sammen.

– Hva er det du liker best å bake?
– Jeg starter bakst-økten bestandig med lefse. Når jeg er ferdig med lefse, baker jeg flatbrød. Det tar mye lenger tid å steke flatbrød, men jeg koser meg med det. Jeg tror det kan ha noe med at jeg har så gode minner fra den aller første gangen jeg fikk være med og bake flatbrød. 

Guri deler villig baketips og har følgende tips når det gjelder lefsebaking: 

– Det er viktig å male potetene to ganger, for da blir deigen smidig. I tillegg er det lurt å “slompe” med mel til man kjenner at deigen blir god å håndtere, forteller hun. 

Oppskrifter på potetlefse, flatbrød og feittbrød finner du nederst i saken. 

Inger Kari startet opp Bakststugu-prosjekt som en del av utdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg ved Verdighetsenteret. Underveis har hun fått veiledning fra rådgiver ved Verdighetsenteret. 

– Fantastisk prosjekt i tråd med Leve hele livet
– Dette er et fantastisk prosjekt som favner bredt. Her kan unge og eldre møtes for å lære om gamle tradisjoner og skape et fellesskap. Vi oppfordrer til enda flere slike samarbeid mellom eldreomsorgen og frivilligheten. Det gir både eldre og yngre en rikere hverdag, sier Beate Magerholm, faglig leder for Frivillighet og kultur ved Verdighetsenteret. 

– Dette er et veldig godt eksempel på hvordan prosjekter startet av deltakere på utdanningen bidrar til implementering av kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet. I dette prosjektet kan vi se både aktivitet og fellesskap på tvers av generasjoner, måltidsfellesskap og aktiviteter med utgangspunkt i den enkeltes identitet og interesser, sier Magerholm.

Inger Kari har et mål om at bakststugu skal være til glede for både seniorer og andre målgrupper. Her kan frivillige møte seniorer og andre brukergruppe for å utøve og ta vare på bakeradisjonene. 

– Vi ønsker også å samarbeide med bosatte flyktninger, der vi kan lære hverandres baketradisjoner. Bakststugu skal være en møteplass på tvers av generasjoner, kultur og etnisitet, sier Inger-Kari. 

Motvirker ensomhet
Målgruppen for prosjektet er hjemmeboende yngre og eldre seniorer, frivillige i Vågå Frivilligsentral, skoleungdom, bosatte flyktninger, beboere i institusjon og brukere av psykisk helsetjeneste.

– Hovedmålet vårt er å skape aktivitet for å motvirke ensomhet og passivitet. Det er viktig å kunne gjøre noe sammen med andre, sier Inger Kari. 

Bakststugu har fått oppmerksomhet i lokalavisen og Kirkebladet. Både privatpersoner, lag og organisasjoner har bidratt med bakeutstyr. Kommunen og den lokale sparebanken har bidratt med arbeidsinnsats og midler. Nå håper hun at det ferske tilbudet skal bli enda mer kjent slik at mange vil bruke det fremover. 

– Jeg ble nettopp kontaktet av en datter som hadde en mor med langtkommen demens. De ville gjerne komme og bruke bakststugu. For selv om moren er alvorlig syk, husker hun fortsatt godt hvordan man baker, sier Inger Kari. 

 

Oppskrifter
Oppskriftene på potetlefse, flatbrød og feittbrød som Inger Kari hentet fra et hefte som heter «Gamle matoppskrifter fra Vågå» som Vågå Bygdekvinnelag ga ut i 1978.

Flatbrød med poteter
1,4 kg poteter
1 dl sur skumma mjølk eller vatn
Ca 100 gr rugmjøl
Ca 200gr byggmjøl
Lag deig av dette. Ein kan og bruke litt sam-male kveitmjøl attåt.
Kjevle tunt og steik på helle( takke) som ikkje er for varm 

Potetlefse
Lag deig av kokte poteter og kveitmjøl/ og rugmjøl
Bak ut , og steik på varm takke. 

Feittbrød ( Rumbrød)
1 kg smult
½ kg smør
Sukker etter smak
Kveitmjøl til passe deig.
Kjevles ut til tunn leiv , trins ut runde leivar med for eksempel eit lokk. Steikes på varm takke.