Arbeidshverdagen til sykepleier Maya Knutsen fra Sortland har endret seg dramatisk etter samhandlingsreformen.

14. februar 2020 by Kristine Askvik

– Jeg opplever at kravene til akuttkunnskaper hos oss sykepleiere som jobber i kommunene her oppe i nord stadig blir større på grunn av dårligere pasienter med komplekse problemstillinger, avanserte behandlinger, lite sykepleier-dekning og lang avstand til nærmeste sykehus, sier sykepleier Maya Knutsen i Sortland kommune (på bildet øverst). 

Hun har jobbet mange år som hjelpepleier, for deretter å utdanne seg til sykepleier. Nå er hun nettopp tatt etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg i regi av Verdighetsenteret. 

NRK fulgte Maya Knutsen på jobb og på etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg. Se reportasjen på NRK Dagsrevyen her.  

Les mer: Les hva deltakerne mener om Akuttmedisinsk eldreomsorg
Les mer: Har din kommune søkt om kompetansemidler?
400 helsearbeidere fra eldreomsorgen i hele landet har tatt etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg. Utdanningen har til nå blitt tilbudt ved Verdighetsenteret sine lokaler i Bergen. I januar 2020 ble utdanningen tilbudt ute i kommunene for aller første gang. Først ut var kommunene i Vesterålen i Nordland. 30 deltakere gjennomførte den seks dager lange etterutdanningen. 

Som fersk sykepleier var Knutsen spent på hvordan hun ville håndtere ansvaret for akutt og alvorlig syke pasienter. Ville hun klare å gjøre de rette vurderingene og sette i gang rette tiltak?

– Jeg har i dag en jobb jeg er svært stolt av. Selv om erfaring gjør meg tryggere, har jeg et stort behov for å lære mer om akuttmedisin. Jeg ønsker kontinuerlig repetisjon og øving på å se og tolke tegn og symptomer. Jeg har også behov for trening på prosedyrer som kan være avgjørende i akuttsituasjoner. Slik kan jeg forhåpentligvis klare forebygge før tilstander utvikler seg til å bli livstruende. Dette gjør meg bedre rustet til å være forberedt på situasjoner jeg frykter. Det handler om å være trygg og om å være best mulig forberedt på uforberedte, sier Knutsen. 

Hun berømmer arbeidsplassen sin Lamarkstunet for en støttende, engasjert og forståelsesfull leder og et godt samarbeid mellom yrkesgruppene. 

ØVING: Deltakere øver både på hverandre og på kunstige armer. Foto Hege Abrahamsen

– Vi er svært avhengige av at vi har et godt samarbeid med lege som kjenner til både pasientene og utfordringene vi har slik at vi kan samarbeide mot felles mål om best mulig akuttsykepleie til de gamle, sier Knutsen.

– Hvordan kan du bruke det du lærer på Akuttmedisinsk eldreomsorg?

– Det jeg har lært kan jeg og må jeg bruke hver eneste dag. Jeg må hele tiden se etter endringer og tegn. Slik kan jeg lage meg et bilde av hva som kan skje, eller er i ferd med å skje, pasientene. Jeg må være forberedt, se og forstå symptomene og med det sette i gang tiltak for om mulig forhindre akutte og livstruende situasjoner. Jeg føler en større trygghet på egne kunnskaper og kan med det forhåpentligvis være trygg og rolig for pasienten, pårørende og for de jeg jobber sammen med dersom det skulle oppstå en akuttsituasjon.

Arbeidsplassen til Knutsen er med i pilotprosjektet «Trygghetsstandarden i sykehjem»  i regi av Helsedirektoratet. Målet med prosjektet er å redusere uønskede variasjoner i opplevd kvalitet for pasienter og pårørende. I den forbindelse var det blant annet fokus på palliasjon.

– Vi har som følge av dette blant annet opprettet palliativ plan til alle pasientene med langtidsplass og også laget en rutine for forhåndssamtaler. Vi har fortsatt en del jobb å gjøre, men er i gang. I undervisningen fikk jeg flere gode tips og råd i forbindelse med dette arbeidet, sier Knutsen.

– Hvordan har arbeidshverdagen din endret seg etter samhandlingsreformen? 

– På min avdeling ser vi i første omgang et økt press på plasser, da det er en langtidsavdeling for somatisk syke. Vi ser også at pasientene vi får inn er dårligere enn tidligere og har et større og mer komplekst hjelpebehov. Vi kan også oppleve at pasienter blir utskrevet tidligere fra sykehus, slik at vi får ansvar for mer komplisert behandling enn tidligere. Dette kan være særlig utfordrende da det dessverre er dårlig sykepleierdekning. Det kan være et puslespill å få det til enkelte dager. Jeg vet at enkelte unge og nyutdannede sykepleiere vegrer seg for å søke jobb på min avdeling på grunn av at det er fysisk tungt og at ansvaret er så stort. Dette har i alle fall ikke blitt mindre etter samhandlingsreformen, noe jeg kjenner på hver dag. På tross av dette mener jeg det å være sykepleier i kommunehelsetjenesten har et ufortjent «dårlig rykte». Det er lite som gir bedre mestringsfølelse enn å ha klart å håndtere en akutt og kritisk situasjon, og du ser at både pasient og pårørende har det best mulig.