Vi har spurt Siri i Kristiansund, Karianne i Vestnes, Marianne i Bergen og Ingvild i Levanger.

21. april 2020 by Kristine Askvik

Over 400 frivillighetskoordinatorer har tatt utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg ved Verdighetsenteret i Oslo eller Bergen. Koordinatorene spiller nøkkelrollen for samarbeid mellom frivillige, eldre og eldreomsorgen. Nå er alle sykehjem stengt for andre. Vi skal alle omgås minst mulig. Dette byr på helt nye utfordringer for koordinatorene. Vi har snakket med fire som har gått på utdanningen. Vi har stilt fem spørsmål om hvordan arbeidshverdagen er nå.

 

Ingvild Rønning Radwan, frivilligkoordinator ansatt i kulturenheten i Levanger kommune

Hvor lenge har du jobbet som frivillighetskoordinator?
– Jeg har hatt jobben siden høsten 2016. Frivilligkoordinatorstilingen var da nyopprettet. Som frivilligkoordinator er min hovedoppgave å omsette kommunens frivillighetspolitikk til praksis, det vil kort sagt si å gjøre oss til en god kommune å være frivillig i. Levanger kommune ønsker å legge godt til rette for – og samarbeide tett med, både frivillige organisasjoner, frivillige enkeltpersoner og lokalsamfunnene forøvrig. Vi har blant annet satset mye på å tilrettelegge for godt samarbeid i eldreomsorgen ved å utdanne frivilligkontakter gjennom Verdighetssenterets utdanning Frivilligkoordinering-eldreomsorg». Vi har dannet et nettverk for frivilligkontaktene i Levanger der også frivilligsentralen er med. Vi har nettverkstreff hver 4-6 uke der vi tar opp ulike tema, utveksler erfaringer og planlegger samarbeidsprosjekter. Et samarbeidsprosjekt som vi har skapt ut fra dette nettverket er «Minneboka» – ei samling historiske bilder fra Levanger og omegn, til bruk i eldreomsorgen.

Tilgang på lokaler for frivillig virksomhet og oversikt over hva som skjer og hvordan man kan bidra som frivillig er også områder vi på bakgrunn av innbyggermedvirkning har valgt å satse på. Når det gjelder det siste punktet, så har kommunen nylig inngått avtale med Friskus – leverandør av en digital aktivitets- og frivillighetskalender. Den skulle vi egentlig starte opplæring på i mars, men dette ble utsatt på grunn av korona-situasjonen. Vi har likevel fått en bråstart i bruken av denne digitale løsningen i og med at kommunen og frivilligsentralen i samarbeid har tatt Friskus i bruk når det gjelder koordinering av frivillige til for eksempel handlehjelp for folk i karantene.

Hva er de største forskjellene i din jobb nå under koronakrisen sammenlignet med en vanlig uke?
– Den største forskjellen er at jeg har vært mer «hands on» med tanke på kobling av innmeldte behov opp mot frivillige. Her har kommunen og Levanger frivilligsentral samarbeidet med blant andre Sanitetskvinnene lokalt og Levanger Røde Kors.
Sammen med frivilligsentralen har kommunen utarbeidet rutiner for frivillige i denne situasjonen og hatt dialog med butikker og apotek for løsninger for betaling og lignende når frivillige skal handle. Her har det heldigvis vært mye velvilje overalt og god hjelp å få. Mange kommuner og frivilligsentraler har delt hvordan de gjør det – det er flott å erfare. Her synes jeg KS har vært gode på å være et bindeledd som sprer gode eksempler. Innad i kommunen har jeg samarbeidet og hatt mest dialog med service- og digitaliseringssentreret, innvandringsenheten og helse- og velferd.

Hvordan jobber du nå under koronakrisen?
– Nå som vi har et system oppe og går med tanke på kobling av innmeldte behov og koordinering av frivillige, prøver jeg å se på hvordan jeg kan løse de arbeidsoppgavene og planene jeg «egentlig» har på en ny måte. Eksempelvis ser jeg på hvordan vi kan få til opplæring i Friskus for ansatte og frivillige på de begrensninger vi nå har, og jeg jobber sammen med nettverket av frivilligkontakter for å se på smittevennlig aktivitet ved sykehjem- og omsorgssenter i kommunen.

Hva har du lært så langt? Nye måter å jobbe på? Noe du vil tipse andre om?
– Jeg har lært enda mer om kraften som ligger i frivillighet og lokalsamfunn. Det gjør meg glad og stolt i en ellers utfordrende tid.

Hva tenker du er det viktigste du som frivillighetskoordinator kan gjøre nå?
– Prøve å være et bindeledd og ha et overblikk, samtidig som jeg prøver å finne nye løsninger for det arbeidet som kommunen skal fortsette å gjøre når det gjelder å ivareta, støtte og sette pris på frivillighet og lokalt engasjement.

 

Marianne Tollevsen Hestholm, frivillighetskoordinator i etat for hjemmebaserte tjenester, Bergen kommune

Hvor lenge har du jobbet som frivillighetskoordinator?
– Jeg har jobbet som frivillighetskoordinator siden august 2019, er altså ganske fersk i gamet. Målgruppen vår er hjemmeboende eldre.

Hva er de største forskjellene nå sammenlignet med en vanlig uke på jobben?
– Til vanlig er jeg mye på farten sammen med mine to kollegaer som også er frivillighetskoordinatorer. Vi treffer blant annet eldre som ønsker å nyttiggjøre seg av det frivillige kan tilby, vi intervjuer og kurser dedikerte frivillige, vi samarbeider tett med lag, foreninger og andre samarbeidspartnere og deltar i forskjellig møtevirksomhet. Nå er frivillighet slik jeg kjenner den lagt på is på ubestemt tid, og vi arbeider hjemmefra. Mine vanlige kollegaer er byttet ut med to yngre på 4 og 8 år som sørger for at det er liv på videomøter og ellers. Den største forskjellen er at man nå ikke kan treffe folk, og man må tenke nytt og kreativt for å kunne opprettholde noe frivillig aktivitet.

Hvordan jobber du nå under koronakrisen?
– Jeg holder kontakt med mine kollegaer, frivillige og andre samarbeidspartnere via skype, epost og telefon. Vi har fått flere forespørsler om enkeltoppdrag som å for eksempel hente medisiner på apotek, og disse har vi hittil klart å bistå ved god hjelp fra frivillige. Vi holder på med noen nye prosjekter, hvor nøkkelen er å skape glede og trivsel for hjemmeboende eldre som nå har fått hverdagen sin endret på grunn av korona. Som helsepersonell er jeg også i beredskap for å bli omplassert i kommunen til andre arbeidsoppgaver.

Hva har du lært så langt? Nye måter å jobbe på? Noe du vil tipse andre om?
– Hittil har jeg erfart at folk er svært tilpasningsdyktige, og strekker seg langt for å hjelpe andre, selv i en krevende tid som korona er. Det er fortsatt mye frivillighet også nå, bare i en annen form, som for eksempel telefonvenn, handlehjelp eller en konsert utenfor vinduet. Dette synes jeg er veldig inspirerende. Jeg opplever at vi har funnet nye måter å arbeide på som også kan fungere godt i tiden etter korona, som for eksempel videomøter. I denne tiden har jeg også virkelig erfart hvor nødvendig det er med samarbeid på tvers av byrådsavdelinger, lag og foreninger. Det er godt å kunne rådføre seg, diskutere utfordringer og erfaringer sammen med andre som arbeider innenfor samme feltet.

Hva tenker du er det viktigste du som frivillighetskoordinator kan gjøre nå?
– Det viktigste jeg som frivillighetskoordinator kan gjøre i denne tiden tenker jeg er å kunne tenke kreativt i utforming av nye, tilpassede prosjekter som kan gi glede og mening for både dem som mottar noe, men også for dem som gir. Vi må ivareta frivilligheten slik at den igjen er klar for å blomstre for fullt når dette er trygt.

 

Karianne Bergset Austnes, daglig leder ved Vestnes Frivilligsentral

Hvor lenge har du jobbet ved frivilligsentralen?
– Jeg har jobbet som daglig leder på Vestnes Frivilligsentral i 6 år.

Hva er de største forskjellene nå sammenlignet med en vanlig uke på jobben?
– Alle aktiviteter som innebærer at mennesker møtes er avlyst, det samme gjelder planlagte arrangementer og kurs – så situasjonen er veldig annerledes. Jeg har hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage og forsøker å kombinere dette. Det har blitt mer fart i bruk av teams og digitale løsninger. Jeg forsøker å ha oversikt over ordninger som er viktig for frivilligheten i kommunen vår, og er tilgjengelig for organisasjoner som ønsker støtte til søke om kompensasjon for tapte inntekter som følge av koronautbruddet. Alle planlagte arrangementer før sommeren er også avlyst, men forsøker likevel å planlegge for nye prosjekter slik at vi er klar for det når vi kommer tilbake til en mer normal hverdag. Vi har også aktiviteter som kan gjennomføres, slik som turkonkurransen Stikk UT! – der frivillige merker turer i kommunen vår, og vi jobber med en ny nettside for aktivitet i kommunen vår, blant annet.

Hvordan jobber du nå under koronakrisen?
– Konkret aktivitet knyttet til koronautbruddet er at vi har opprettet en handletjeneste. Der frivillige kan hente varer på matvarebutikker og apotek til folk som ikke selv kommer seg på butikken/apotek som følge av koronautbruddet. Vestnes kommune er heldige og har ikke noen tilfeller av påvist smitte, så tilbudet er en del av beredskapen. Så håper vi selvsagt at ikke trykket blir veldig stort.

Frivilligheten er en viktig del av beredskapen i en kommune. Når ekstraordinære situasjoner oppstår må vi arbeide sammen for å løse de utfordringene som kommer.

Slik jobbet vi for å opprette tilbudet:
Jeg opprettet kontakt med kriseledelsen om tiltaket, og vi har god dialog med beredskapssjefen. Frivilligsentralen og kultureininga samarbeidet om å få et system på plass.
Vi leste oss opp på helsemyndighetene sine retningslinjer og bygde opp systemet rundt dem
Så sonderte jeg litt rundt på hva andre hadde satt i gang. Ved å være en Frivilligsentral har vi et unikt nettverk gjennom Norges Frivilligsentraler, et nettverk for erfaringsutveksling. Blant andre hadde Grannehjelpa Frivilligsentral gjort mye bra på dette med handlehjelp, og vi så en del på det de hadde gjort og slik slapp vi å tenke ut alt på nytt, og så tilpasset vi dette til våre lokale forhold
Deretter kontaktet vi alle matvarebutikkene og apoteket i kommunen og gjennom dialog med dem fant vi de beste løsningene for betaling, pakking og utlevering av varer. Og alle var veldig imøtekommende, positive og løsningsorienterte. Det er gøy å se hvor lett man kan få til gode og nyttige samarbeid mellom både næringsliv, frivillighet og kommune.
Deretter utarbeidet vi retningslinjer for butikkene og frivillige i tråd med smittetiltak, og vi utarbeidet taushetspliktskjema.
Så opprettet vi et registreringssystem for frivillige og de som ønsket hjelp. Gjennom Norges Frivilligsentraler har vi tilgang på en teknisk løsning og vi satte det opp.
Så jobbet vi med å få informasjonen ut. I samarbeid med servicekontoret i kommunen fikk vi ut informasjon på kommunen sine hjemmesider, og vi brukte ulike kanaler i sosiale medier for å dele informasjonen. Lokalavis plukket også opp saken og skrev om den.
38 frivillige meldte seg iløpet av noen timer – det var veldig kjekt å se. Det var tydelig at folk gjerne ville bidra.

Hva har du lært så langt? Nye måter å jobbe på? Noe du vil tipse andre om?
– Gode samarbeid er nøkkelen for å få til ting raskt, og på en god måte. Når alle er løsningsorienterte og bidrar inn med det de kan så blir det bra resultat. Jeg har tro på samarbeid på tvers av sektorer: samarbeid mellom frivillighet, kommune og næringsliv. Jeg tenker at måten vi har jobbet frem dette tilbudet med handling av matvarer og bringing av medisiner, er et lite eksempel som viser at slike samarbeid er positive og nyttige for alle parter og for samfunnet. Håper vi fortsetter med slike gode samarbeid også når hverdagen er mer normal igjen.

Hva tenker du er det viktigste frivilligsentraler kan gjøre nå?
– Jeg tenker at den koordinerende rollen kan være viktig, og ha oversikt over de ordninger som kan være nyttige for frivilligheten slik at de kan ta opp igjen sine aktiviteter etter hvert.

Siri Hollingsæter Stene, ansatt som frivillighetskoordinator innen helse i Kristiansund kommune

Hvor lenge har du jobbet som frivillighetskoordinator?
– Jeg begynte i den nyetablerte stillingen 01. mars 2019, så nå har jeg jobbet i litt over ett år.

Hva er de største forskjellene i din jobb nå under koronakrisen sammenlignet med en vanlig uke?
– Så og si alle tilbud og aktiviteter er midlertidig stengt, så den største forskjellen er aktivitetsnivået. En vanlig uke innebærer involvering i rundt 15 aktiviteter og tilbud i tillegg til møter, opplæringer, planlegging og diverse administrativt, nå foregår det meste på kontoret og det er lite aktivitet og mye planlegging for hva som kan komme. Jeg jobber nå på en litt annen måte enn jeg vanligvis gjør, og jeg må si jeg savner kontakten og aktivitetene vi vanligvis har både med frivillige, innbyggere og kollegaer og den positive energien og gleden det gir.

Hvordan jobber du nå under koronakrisen?
– Normalt er jeg lokalisert på Storhaugen helsehus og har fokus på å skape aktivitet i samarbeid med frivilligheten for hjemmeboende eldre. Nå er jeg lokalisert på rådhuset og jobber både som frivillighetskoordinator, i tillegg til at jeg bistår med andre oppgaver der det er behov. Eksempler på andre oppgaver jeg har hjulpet til med er å jobbe som musikkansvarlig på kommunens «korona-radio», kjørt ut blomster og hengt opp plakater for smittevern. Jeg har jobbet med å planlegge, skrive rutiner og lage strukturer for koordinering av frivillighet i koronaarbeidet, slik at alt «grunnmursarbeidet» er kvalitetssjekket, oppdatert og klart til bruk. Jeg jobber med å kartlegge behovet til innbyggeren og se hva frivilligheten kan bistå med og hvordan vi kan løse det på en god og trygg måte. Som mange andre kommuner har vi tilbud om bistand til handling og telefonsamtaler for den som kunne tenkt seg å prate med noen, men det er få henvendelser for disse tjenestene. Jeg har snakket med flere andre kommuner som sier det samme, og vi håper det er fordi man er flink til å hjelpe hverandre.
Fokusområdet i stillingen min er å forebygge ensomhet og passivitet blant eldre og det jobber jeg fremdeles med, men på en annen måte. I Kristiansund kommune er vi enda i fase 1 av pandemien, og jeg tror jeg og mange andre opplever at vi venter litt på en utvikling som skal føre oss til nye arbeidsoppgaver, arbeidsoppgaver og situasjoner vi til nå har jobbet med å forberede oss på. «Koronaperioden» har vart i snart 6 uker, for mange betyr det mangel på aktivitet (fysisk aktivitet og psykososial stimuli) i 5-6 uker og det kan ha store negative innvirkninger på helsen, spesielt til de sårbare gruppene jeg ofte er i kontakt med.

Da ingen meldte inn behov for hverken handling eller telefonvenn måtte jeg begynne å tenke litt annerledes. Jeg er sikker på at det sitter folk i sine hjem og skulle ønske at det skjedde noe eller at noen tok kontakt. Jeg vet med meg selv at det er enklere å bli med på noe dersom man blir spurt, og slipper å ta initiativet selv. Og det er jo kanskje litt rart å få en ukjent person til å ringe for en prat. Da bestemte jeg meg for å være mer proaktiv og gå mer aktivt til verks, og det har ført til to tiltak;
1) I samarbeid med Røde Kors skal vi ringe til alle personer fra 73 år og opp. Dette er for å høre hvordan det går, om noen har behov for hjelp og forhåpentligvis fange opp de som kanskje ikke har tørt å ta kontakt. Mange vil kanskje sette pris på å få en telefon, og hvis de ønsker kan de avtale å ha regelmessige avtaler.
2) Et samarbeid med Kristiansund kommune, Kristiansund Pensjonistforening, NTNU og Borøchstein Film og Reklameverksted har gjort at vi har laget to opptak av Sterk og Stødig trening, og vi har laget en facebookgruppe hvor vi publiserer videoene og oppfordrer alle til å trene hver onsdag kl.10. Dette er et tiltak for unngå mye stillesitting, og få folk til å være med på fallforebyggende trening. Vi har fått over 7000 treff på filmen vi har lagt ut, og får stadig gode tilbakemeldinger. (Jeg jobber for å få videoen sendt gjennom lokal-tv eller radio slik at også de som ikke bruker facebook kan få delta. Jeg håper som en bonus at flere kan føle litt fellesskap over at vi trener hver onsdag klokken 10, selv om de ikke ser hverandre. Men kanskje snakker de sammen og spør hverandre om de har trent eller skal trene på dette tidspunktet.

Hva har du lært så langt? Nye måter å jobbe på? Noe du vil tipse andre om?
– Jeg har lært å tenke mer alternativt, og det er jo veldig positivt, og jeg har brukt mye tid på å snakke med andre koordinatorer og andre personer jeg kan reflektere og diskutere sammen med. Jeg har blitt flinkere til å invitere meg selv på møter, både for å få informasjon og overblikk og for å presentere hva jeg jobber med, og det tror jeg har vært nyttig både for meg og andre. Mange har mye å gjøre og tenke på, og blir ofte glad for å få orientering, eller at man «maser» om samme spørsmål, for enkelte ting blir glemt i travle hverdager.
Jeg vil tipse andre om å tenke proaktivt, være kreativ, og ikke være redd for å snakke med eller spørre innbyggere, brukere, kommuneledelse, for de kan ofte hjelpe deg inn på nye stier. Og viktigst av alt er at man ikke må være redd for å prøve. Med god planlegging og forberedelse kan man få til mye bra, og det er viktig å inkludere personer som har samme interesser som deg.

Hva tenker du er det viktigste du som frivillighetskoordinator kan gjøre nå?
– Det viktigste jeg som frivillighetskoordinator kan gjøre nå er å fortsette å jobbe med kartlegging og tiltakene vi har, holde meg oppdatert og jobbe med det jeg kan ut ifra hvordan situasjonen er. Vi er veldig begrenset på grunn av restriksjoner for smittevern, så man må holde seg oppdatert på retningslinjene og prøve å gjøre det beste for å gi innbyggeren aktivitet.