Da koronakrisen rammet, ble frivilligheten tatt med i styringsgruppen i nye Kinn kommune i Vestland. 

6. juli 2020 by Kristine Askvik

– Vi merker at vi har fått en sterkere posisjon. Koronakrisen har vist hvor viktig frivilligheten er, sier Siv Anett Kupen, leder for en av frivilligsentralene i Kinn kommune (til høyre).

Kupen og kollega Bente Nilsen leder hver sin frivilligsentral i kommunen der Vågsøy og Flora ble slått sammen. De har tatt utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg ved Verdighetsenteret. Der hadde de som prosjekt å lage felles struktur og plan for arbeidet med frivilligheten i den nye storkommunen. Dette arbeidet kom godt med under koronakrisen.

– Det gode samarbeidet vårt er verdifullt. At vi allerede var i gang med et felles prosjekt, gjorde det lettere å arbeide sammen mot denne nye utfordringen, sier Kupen.

Les mer: Ta utdanning hjemmefra! Verdighetsenteret tilbyr digital utdanning og etterutdanning høsten 2020
Les mer: Stor etterspørsel etter utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg 
Les mer: Ledige plasser ved utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg fra oktober

Frivilligheten satt i styringsgruppen i kommunen under koronakrisen. De planla også en rekke ulike tilbud rettet inn mot innbyggerne i forbindelse med pandemien.

Etterlyste frivillige
– Vi gikk ut i media og etterlyste frivillige. En rekke nye frivillige meldte seg. Både russ, korps og kor ønsket å være med som frivillige, forteller Kupen.

Nilsen jobbet blant annet med å opprette en hjelpelinje for kommunen sine innbyggere.

Nøkkelen til at frivilligheten og kommunen klarte å få ting så kjapt på plass, ligger i at systemet for samarbeid allerede var lagt, mener de to.

– Vi har struktur på samarbeidet vårt. Det er viktig, sier Nilsen.

Les mer: – Koordinering avgjørende for godt samarbeid mellom kommuner og frivilligheten, sier forsker
Les mer: Dette lærer du ved utdanningen Frivilllighetskoordinering-eldreomsorg

Kinn var altså veldig godt forberedt til å hjelpe innbyggere som trengte hjelp i forbindelse med koronaepidemien, men heldigvis ble ikke behovet så stort. 

– Det var ikke så mange som ble rammet i vårt område. Vi så også at mange fikk hjelp av sine nærmeste og ikke hadde behov for hjelp fra oss. Det var flere som meldte seg som hjelpere enn personer som trengte hjelp, sier Nilsen. 

Rask reaksjonsevne
Selv om de ikke fikk testet ut alle tilbudene som ble etablert, vet de to frivilliglederne at de er godt forberedt hvis det skulle oppstå en ekstraordinær situasjon.  

– Vi vet at vi har gode samarbeidsrutiner i kommunen og at vi raskt kan opprette nye tilbud for å hjelpe innbyggerne, sier Nilsen.

– Det er flott å se at man får igjen for å arbeide systematisk med samarbeidet mellom kommunen og frivillig sektor. Er man gode på samspill «i fredstid» vil det ofte lønne seg når det blir unntakssituasjon, sier Susanne Solvi Fagerbakke, rådgiver ved Frivillighet og kultur ved Verdighetsenteret. 

Gode systemer
Hun underviser og veileder på utdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg. Alle deltakerne velger et prosjekt de ønsker å jobbe med i løpet av utdanningen. Mange velger å starte helt konkrete aktiviteter som sine prosjekt, som en pårørendekafé, et lesetilbud eller generasjonstreff.

– Prosjektet til Siv Anett og Bente er et godt eksempel på at prosjekt på utdanningen også kan være av mer strategisk art ved å få til gode systemer for rekruttering, ivaretakelse og/eller samarbeid. Her kan hver enkelt frivilligsentral, kommune eller organisasjon velge hvilken type prosjekt de trenger mest, sier Fagerbakke.