Når en pasient med demens nærmer seg døden, står helsepersonell overfor en rekke etiske utfordringer. 

6. juli 2020 by Kristine Askvik

­­­­­– Pasienter med demens har gjerne mistet språket. De kan ikke fortelle oss hvor de har vondt eller hvor vondt de har det, sier overlege og faglig leder Sebastian von Hofacker ved Verdighetsenteret.

75 til 80 prosent av alle pasienter i norske sykehjem har en form for demens eller kognitiv svikt. Noen har en mild form for demens, mens andre er hardt rammet. Totalt 77.000 mennesker i Norge har demens, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Helsepersonell står overfor en rekke etiske utfordringer i møte med personer med langtkommen demens.

DIGITAL ETTERUTDANNING: Faglig leder Sebastian von Hofacker underviser ved etterutdanningen Palliativ eldreomsorg.

 

Ernæring og aggressivitet
– Det kan være utfordringer knyttet til manglende språk, ernæring, uro og aggressivitet, sier von Hofacker. Ikke sjelden har personer med demens plager eller smerter som utløser uro og aggressivitet eller som fører til vegring for mat. Grundig kartlegging er viktig. Det er også viktig med undersøkelser av munn og svelg.

For å kunne kartlegge om en person med demens som mangler språk har smerte, er det avgjørende å observere pasienten. MOBID-2 er et verktøy som brukes til dette. Kartleggingsverktøyet er utviklet av Bettina Husebø ved Senter for alders – og sykehjemsmedisin.

Dør av underernæring og infeksjon
Selv om man observerer grundig og behandler årsakene eller lindrer plagene, kan det være vanskelig for helsepersonell å vite hvor grensen for å tilby mat eller livsforlengende behandling skal gå.

– Hvis du har en pasient som er blitt matet og nå ikke åpner munnen – hvor lenge skal du forsøke å mate vedkommende, spør von Hofacker.

– Det kan også være vanskelig å vite når vi skal avslutte antibiotika-behandling.

Undersøkelser viser at personer med demens dør av underernæring eller infeksjon. Sett i lys av det blir avgjørelsene rundt ernæring og infeksjonsbehandling enda mer utfordrende.

Kommunikasjon uten ord
– Personen har levd et langt autonomt liv, men nå kan ikke pasienten gi utrykk for sine ønsker lenger. Da blir det viktig med god kommunikasjon med pårørende. Vi må også være i stand til å kommunisere godt med pasienten, selv uten ord, sier von Hofacker.

Han oppfordrer til å starte med forhåndssamtaler tidlig, helst før pasienten har behov for å bo på et sykehjem. Et godt tidspunkt er når diagnosen demens blir stilt eller når hjelpebehovet øker tydelig. Da kan pårørende og helsepersonell være best mulig samkjørt og forberedt.

Etterutdanning i palliasjon
Både observasjon, etisk refleksjon og palliasjon for pasienter med demens, er tema i etterutdanningen Palliativ eldreomsorg ved Verdighetsenteret. Høsten 2020 tilbys utdanningen digitalt. Oppstart er i oktober. Von Hofacker underviser ved etterutdanningen sammen med spesialsykepleierne Silje B. Eikemo, Aina Kolle, Elsa C. Irgens og gjesteforelesere.

Les mer: Ledige plasser med oppstart i oktober 2020 – søk nå! 
Les mer: Dette lærer du ved etterutdanningen Palliativ eldreomsorg 

– Å jobbe med pasienter med demens i den siste livsfasen er utfordrende. Vi håper etterutdanningen kan gi den enkelte deltaker innsikt og refleksjon, samt relevante verktøy som kan brukes i arbeidshverdagen, sier von Hofacker.