Bruk tiden nå til å ruste opp frivilligheten og lage systemer for samarbeid, så er man best mulig forberedt når flere aktiviteter kan starte opp, sier Susanne Solvi Fagerbakke ved Verdighetsenteret.

4. november 2020 by Kristine Askvik

På grunn av pandemisituasjonen vi er inne i er mange aktiviteter for eldre begrenset eller avlyst på grunn av smittevernrestriksjoner.
Fagerbakke oppfordrer frivillighetskoordinatorer til å bruke tiden nå til å “tenke system”.

– Det er ofte det som skorter når ting blir travelt og man løper fra det ene til det andre og holder i tusen tråder. Hvis frafall av aktivitet gjør at en har tid til å ta denne utdanningen for eksempel, kan man lage «koronavennlige» prosjekt som går på å kartlegge behov, evaluere en aktivitet, planlegge ivaretagelse av frivillige når ting begynner å skje igjen eller skape gode rutiner for frivillighetsarbeidet. Bruk tiden nå til å ruste opp frivilligheten og lage systemer for samarbeid, så er det bare å trykke på gasspedalen når koronatiden er over, sier Fagerbakke.

Hun trekker frem at både både målgruppen og frivillige merker hvis ting ikke er “på stell”.

– Hvis mye glipper eller man til stadig opplever uheldige misforståelser er ikke det en god grobunn for et rikt og tilfreds samarbeid mellom det offentlige og frivillige. Derfor tror vi mange vil få mye igjen for å investere i å skape gode rammer og system. En får skriftliggjort ting og det vil bli enklere for nye ansatte og nye frivillige å vite hva som er forventet av dem og hvordan ting skal være i ulike aktiviteter. Det er ikke uvanlig at mye er personavhengig i frivillighetsarbeidet. Til en viss grad må det være sånn, men til en viss grad kan gode rammer, forklaringer og oppskrifter gjøre at det ikke blir så sårbart, sier Fagerbakke.

Les mer: Dette lærer du på etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg
Les mer: Ledige plasser ved den digitale etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg med oppstart i januar.

TENK SYSTEM: Rådgiver Susanne Solvi Fagerbakke ved Verdighetsenteret oppfordrer frivillighetskoordinatorer til å tenke system nå
under koronatiden. Foto Silje Katrine Robinson

Dette forteller koordinatorer om arbeidshverdagen
Verdighetsenteret er i kontakt med en rekke frivillighetskoordinatorer gjennom etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg.
Koordinatorene forteller at aktivitetene som gjøres nå gjerne kan deles inn i tre kategorier:

  1. Aktiviteter som kan settes i gang nå med de korona-restriksjonene som er. For eksempel: pårørendetreff til beboere på sykehjem eller i omsorgsbolig. Filming av toppturer i kommunen som kan vises til eldre som er ekstra isolerte på grunn av korona. Arrangere dans på sykehjemmet to ganger i måneden. Aktivitetsløype utenfor institusjonen.
  2. Rede grunn og planlegge for en aktivitet som kan starte opp når restriksjonene slipper mer tak. Eksempelvis øke aktivitet på sykehjemmet eller skape ulike møteplasser eller kafetilbud for hjemmeboende eldre. Planlegge informasjonsmøte for eldre i kommunen for å gi informasjon om muligheten til å bli frivillig eller delta på frivillige tilbud i regi av ulike organisasjoner.
  3. Prosjekter som vi kaller «systemprosjekter» som går på å skape mer systematikk i frivillighetsarbeidet i eldreomsorgen. Eksempelvis: kartlegge behov blant beboere på sykehjem eller hjemmeboende, etablere rutiner for oppfølging av frivillige på arbeidsplassen, forberede ansatte på å samarbeide med frivillige.
PLANLEGGER: Frivillig Anny Nerli og frivillighetskoordinator og fysioterapeut Ritu Kalsi ser hvem av beboerne ved Lovisenberg Omsorg + som har deltatt på frokost en høstmorgen i 2019. Foto: Johnny Nordskog

– Hvordan bør du gå frem om du ikke har jobbet systematisk med system for frivillighet/samarbeid før?
– Ta utgangspunkt i behovene som er der man jobber: Kjenner man til målgruppens behov slik at man vet hvilke aktiviteter som kan være aktuelt å starte? Har man midler til aktivitet? Er dette tidspunktet til å søke? Glir ulike aktivitet og samarbeid godt? – eller er det utfordringer som kan løses med å legge mer til rette med rutiner? Er det vanskelig å få rett frivillige på plass eller holde på frivillige, da kan det hjelpe å soppe opp og prioritere å finne ut hvem man trenger til hva og hvordan man skal holde på dem.

Et eksempel på en utfordring kan være at en frivillig spør på sykehjemmet om det er mulig å få refundert penger han/hun har lagt ut på det frivillige kafetilbudet. Noen ganger kan et slikt enkelt spørsmål generere runder der spørsmålet går rundt og rundt til ulike personer uten at det finnes et enkelt svar fordi det finnes ingen retningslinjer for om frivillige skal kunne legge ut for noe på aktivitet, evt hvordan man skal gå rem for å få dem refundert. Det er et klassisk eksempel på at med noen enkle rutiner kunne alle svart bedre fortere, man unngår unødvendig ressursbruk og unødvendig frustrasjon for den frivillige.

Det som også hjelper er sparring med andre. Vi på Verdighetsenteret rådgir alle prosjektene og sette deltakerne i kontakt med andre som har lykkes med lignende prosjekt. Mange deltakere på utdanningen finner mange gode tips og inspirasjon i andre deltakere, sier Fagerbakke.

SKRIV DET NED: Skriv ned oppskrifter på samarbeid og rutiner. Det gjør frivillighetsarbeidet mindre personavhengig og mindre sårbart, sier rådgiver Susanne Solvi Fagerbakke ved Verdighetsenteret.

 

Fem tips på veien mot å løfte frivilligheten opp og frem:

  1. Still deg selv spørsmålet: Hvilke barrierer finnes for økt aktivitet og trivsel i frivillighetsarbeidet din arbeidsplass?  De aller fleste tenker fort på konkrete situasjoner med det samme.
  2. Hent inn perspektiver, gjerne fra målgruppen du skal skape aktivitet for, frivillige, pårørende, ansatte og/eller ledelse.
  3. Sorter ut tiltak som kan hjelpe for å lande noen av de grunnleggende utfordringene
  4. Prioriter ett eller få tiltak du kan få gjort noe med nå.
  5. Få gjerne støtte fra ledelse i din prioritering, det vil forankre prosjektet godt.