Totalt fire priser ble delt ut under Omsorgsprisen 2020. 

15. januar 2021 by Kristine Askvik

Omsorgsprisen ble opprettet av GC Rieber Fondene i 2001 for å fremheve den enestående innsats mange gjør for at gamle eller andre hjelpetrengende og utsatte grupper skal ha et godt liv i deres siste levetid. Prisen tildeles en medarbeider, frivillig, pårørende, institusjon eller prosjekt som har vist fremragende omsorg – i Bergen eller Hordaland. Omsorgsprisen deles ut i et samarbeid mellom GC Rieber Fondene og Verdighetsenteret. Bergen kommune, etat for alders- og sykehjem, er også representert i arrangørgruppen.

Vanligvis blir Omsorgsprisen delt ut på en festforestilling på DNS. Nå er utdelingen filmet og blir offentliggjort etter lunsj fredag. Utdelingen vises på sykehjemmene og alle sykehjemsbeboere får utdelt kake. GC Rieber Fondene har bestilt 4000 bløtkakestykker som skal deles ut. 

For 2020 ble det delt ut én førstepris, to andreplasser og en hederspris. 

Fikk hederspris: Juryleder Sebastian von Hofacker delte ut hedersprisen til Stein B. Husebø. Foto: Thor Brødreskift

Hederspris til Stein Husebø
Stein B. Husebø, lege og grunnlegger av Stiftelsen Verdighetsenteret, ble tildelt hedersprisen. 

Gjennom Omsorgsprisens historie er hedersprisen delt ut kun én gang; til Wenche Foss i 2010. Det er derfor en sjelden glede at man i prisens 20. år har funnet en ny kandidat til denne utmerkelsen. 

– Jeg synes det er veldig hyggelig å få prisen. Samtidig er det en markering av at mitt lange engasjement går over i en annen fase, sier Stein Husebø (76). 

Et helt arbeidsliv har han kjempet for at gamle i Norge skal få en verdig alderdom, særlig har han vært opptatt av de aller skrøpeligste. 

– Alle skal få lov å bestemme over eget liv, også når man er gammel. Det er det verdighet handler om, sier Husebø. 

Husebø har jobbet et helt arbeidsliv med å øke gamles verdighet og utvikle palliasjonsfeltet inn mot gamle. Ved Bergen Røde kors sykehjem innførte ekteparet Stein og Bettina Husebø landets første palliasjonsavdeling ved sykehjem. 

– Alle skal få lov å bestemme over eget liv, også når man er gammel. Det er det verdighet handler om, sier Stein Husebø, lege og grunnlegger av Verdighetsenteret.

Innførte nytt begrep
Begrepet verdighet var helt ukjent i eldreomsorgen da han begynte å snakke om det på 90-tallet. 

– Vi ønsket å øke forståelsen for dette i eldreomsorgen, sier Husebø. 

I 2000 ble landets første palliative sykehjemsavdeling opprettet Bergen Røde Kors sykehjem. For dette arbeidet legeekteparet Stein og Bettina Husebø tildelt “Det nytter”-prisen av daværende helseminister Dagfinn Høybråten. De fikk prisen for sitt banebrytende arbeid innen palliasjon for eldre. Ekteparet ble også tildelt Torstein Dales minnepris, som er Norges Røde Kors sin ærespris. Det er en pris som henger høyt. Kofi Annan fikk prisen noen år før Husebø. 

Etter å blitt drevet som et prosjekt i noen år, ble Stiftelsen Verdighetsenteret – omsorg for gamle, dannet i 2008. Husebø jobbet ved senteret frem til 2019, da han gikk av med pensjon som 75-åring. 

Juryens begrunnelse:
Årets prisvinner har utført et banebrytende arbeid for en verdig alderdom, både i vårt eget land og internasjonalt. Han har kjempet for sentrale verdier i møtet med mennesker i livets siste fase: Nærhet, stillhet, åpenhet, trygghet og trøst. Hans kongstanke har vært et bedre og varmere samfunn. Og som sine viktigste medspillere har han valgt dem som har viet seg til innsats innen eldreomsorgen. Gjennom holdningsskapende undervisning har han fremhevet betydningen av tverrfaglig kompetanse på feltet. Han er mannen bak Stiftelsen Verdighetsenteret, et nasjonalt kompetansesenter som i dag tilbyr etterutdanninger innen palliasjon, frivillighetskoordinering eldreomsorg og akuttmedisinsk eldreomsorg. I tillegg har han løftet frem den ressursen som ligger hos frivillige og pårørende – ikke minst barna. Og han kan se tilbake på hele 36 år som redaktør av Omsorg, et sentralt, nordisk tidsskrift for palliativ medisin.

Omsorgsprisen ble inspirert av den vellykkede eldreuken i 2001, Senior Baluba, som prisvinner også stod i spissen for. Prisen skulle skape et vedvarende fokus, som kunne følge opp ukens motto: Betydningen av anerkjennelse og respekt for omsorgsarbeid og innsats blant sårbare gamle. Årets prismottaker gikk naturlig inn i rollen som juryformann, en oppgave han skjøttet like frem til i fjor.

Han er en modig gründer som med et utholdende samfunnsengasjement har vist en unik evne til å engasjere og vekke sitt publikum.

Førsteplass: Helga Lorentzen fikk Omsorgsprisen 2020, her sammen med prisutdeler Samuel Massie (til høyre) og Sverre Chr. Wilhelmsen fra Verdighetsenteret. Foto Thor Brødreskift

Musikalsk førstepris
Førsteprisen gikk til Helga Lorentzen. Hun har jobber som frivillig rådgiver ved Bergen Røde Kors sykehjem. Der har hun jobbet for å skape mestring og glede gjennom musikk – for beboere ved sykehjem. 

– Jeg husker en dame som ikke snakket noe ute på sengeposten. Hun var helt lukket inn i seg selv. Hun ble med på prosjektet Musikk for minne og var med å spilte rytmeinstrumenter. Plutselig snakket hun perfekt engelsk sammen med vår britiske dirigent. Etter det begynte ut å snakke. Er det ikke fantastisk, sier Lorentzen. 

Hun er veldig takknemlig for prisen og ser på det som en ære å få lov å til å gi eldre opplevelser knyttet til musikk. 

– Hjerneforskning viser hvor viktig musikk er for oss. Vi burde synge og tralle alle sammen hele dagen lang, sier hun og ler. 

Her er juryens begrunnelse:
Musikkens kraft varer hele livet. Og årets 1.prisvinner har virkelig bidratt til å bringe glede, mestring og trivsel gjennom musikk og billedkunst inn i hverdagen både for pasienter, pårørende og ansatte i eldreomsorgen. Med universitetsutdanning innen pedagogisk psykologi har hun siden midten av 1990-tallet fylt en spesialopprettet, men ulønnet stilling som rådgiver og prosjektleder ved Bergen Røde Kors Sykehjem.

Prisvinner har gjort en rekke «umulige» prosjekter mulig. En fellesnevner for disse er ofte rause midler fra eksterne givere. Hun tok blant annet initiativ til å utstyre alle sykehjemmets poster med piano, at hver avdeling fikk en musikkvogn og at det ble ansatt egne omsorgsmusikere for faste stunder med sang og dans. Etter prisvinners invitasjon har også profesjonelle musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester i en årrekke jevnlig gitt åpne konserter i dagligstuen.     

I 2005 startet hun et samarbeidsprosjekt knyttet til lege Audun Myskjas metode «Musikkbasert miljøbehandling», der systematisk bruk av individualisert musikk har vist seg spesielt egnet for personer med demens. Dette resulterte i kurset «Glede og mestring», som senere skulle bli en forløper til at Nord Universitet sammen med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse & omsorg, Aldring og Helse, og BRKS fikk ansvar for kunnskapsformidlingen av behandlingsmetoden innen demensomsorg.

I 2012 tok hun videre initiativ til det prosessorienterte kunst- og helseprosjektet «Musikk for minnet», hvor musikere fra BFO og BFUng samt dirigent og formidler fra London Philharmonic Orchestra øver med demenspasienter og pleiere i en lengre periode. Det hele avsluttes med konsert i Grieghallen.

Prisvinners frivillige innsats, faglige kompetanse, gjennomføringsevne og varme person fortjener anerkjennelse og respekt.

Besøksvenn gjennom 16 år
Øyvind Lasse Høysæter ble tildelt en av to andreplasser. Han har vært besøksvenn for Martin (80) siden 2004. Da han gikk på besøksvenn-kurs var Øyvind eneste mann på kurset. Han er forbilde som kan inspirere flere menn til å bli besøksvenn. 

– Jeg og Martin har mange av de samme interessene som it og historie. Jeg hjelper til med handling og vi har mange prosjekter sammen, sier Høysæter. 

Høysæter valgte å bli besøksvenn da han var 33 år og han hadde ikke møtt samboeren sin da. Selv etter å ha stiftet familie, tar Høysæter seg tid til å være sammen med Martin én gang i uken. 

– Relasjonen vår har utviklet seg og vi er blitt gode venner. 

Høysæter forteller at han har fått et unikt innblikk i hvordan eldre har det og hvilke utfordringer som finnes, samtidig forteller Martin at han setter veldig stor pris på besøkene. Hver uke får han en intelligensoppgave fra Martin. 

– Jeg får virkelig brynet meg og skjerpet hjernen min ved hjelp av de oppgavene. 

– Det er utrolig viktig at det finnes et system for besøksvenner, slik at vi kan hjelpe dem som er ensomme og ikke har et nettverk, sier Høysæter. 

Her er juryen begrunnelse:
Frivillige besøksvenner bidrar til økt folkehelse ved regelmessige besøk hos eldre mennesker som føler på ensomhet. I en travel hverdag med familie, jobb og diverse aktiviteter har 2. prisvinner i regi av Bergen Røde Kors’ besøkstjeneste i over 16 år ukentlig vært besøksvenn for en og samme person, og også under pandemien vist stor omsorg for sin besøksvert. Da man de tre første månedene med covid-19 ikke hadde anledning til å treffes, foregikk kontakten per telefon, prisvinner handlet inn og gjenopptok fysiske møter så snart dette var mulig.  

Det å være besøksvenn er en lite synlig tjeneste, da vern om privatlivet er helt vesentlig for målgruppen. Med tildelingen av årets pris har juryen et tredelt ønske:

* Å belyse nødvendigheten av frivilliges kontinuerlige innsats for mennesker i sårbare livssituasjoner

* Å anerkjenne prisvinners mangeårige engasjement

* Og samtidig inspirere flere menn til frivillig innsats på omsorgsfeltet 

Skaper trygghet: Benedicte Nesslin-Lieske er avdelingsleder ved Søreide sykehjem og fikk pris for sitt lederskap. Foto Thor Brødreskift

Skaper samhold og trygghet på sykehjemmet
Avdelingsleder Benedicte Nesslin-Lieske ved Søreide Sykehjem ble også tildelt andreplass. Hun får prisen for sin ledelse av den ene avdelingen ved sykehjemmet. Sykefraværet er rekordlavt og de ansatte føler trygghet og samhold når de på jobb. 

– Her er det ikke jeg, meg eller deg, det er vi. Skulle det for eksempel skje et avvik, er det vårt avvik, sier Nesslin-Lieske. 

Hun har jobbet målrettet med samhold og trygghet. 

– Det handler om å gi og ta. Jo mer jeg gir av meg selv, jo mer vil ansatte gi. Vi har sammen skapt en trygghet der man kan være seg selv. 

Hun er rørt over å få prisen. 

– Jeg er ydmyk, stolt og beæret. Jeg synes dette er uhyre stort. 

Her er juryens begrunnelse:
Et sykehjem kan ikke skalere ned sin virksomhet, slik mange andre har gjort under pandemien det siste året. Omsorgsprisjuryen vil derfor fremheve betydningen av langsiktig oppbygging av tjenester og dyktige ledere for å lykkes med god eldreomsorg.

Som representant for denne gruppen finner vi årets 2.prisvinner – opprinnelig helsefagarbeider – som de siste 8 årene har vært en tydelig og tilgjengelig avdelingsleder ved ett av byens sykehjem. Hun beskrives som en positiv og trygg rollemodell. Med fokus på verdispørsmål, stadig forbedring og utvikling gjennom etisk refleksjon har hun bygget opp medarbeiderne og avdelingen for at de eldre som bor der skal få en best mulig hverdag i et kvalifisert og rolig miljø. Med rom også for de vanskelige samtalene er det skapt en sunn åpenhetskultur som har gitt en smittende mestringsfølelse. Og ved å følge og gjennomføre avtalte prosedyrer i en krevende tid har man maktet å holde hjulene i gang. Sik har hele teamet vokst som gruppe.