Det kan ta opptil 17 år før ny forskning blir omgjort til ny praksis i helsevesenet. Forskere har tre tips til hvordan dette kan forbedres. 

9. april 2021 by Kristine Askvik

– 17 år er altfor lang tid fra ny forskning til ny praksis. I forskningsprosjektet har vi sett på en metode for hvordan det kan gå raskere, sier Evy Steinseide, rådgiver ved avdeling for Helse og omsorg ved Verdighetsenteret.

Hun er en av prosjektmedarbeiderne i forskningsprosjektet Impakt-prosjektet ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen på Vestlandet. Det handler om implementering av forskning på sykehjem. Birgitte Graverholt leder prosjektet.

I prosjektet har forskerne sett på hvordan man best mulig kan tilrettelegge for implementering av ny forskning, gjennom bruk av såkalt integrert kunnskapsoverføring.

Integrert kunnskapsoverføring vil si at alle de ulike aktørene blir tatt med i prosessen og lyttet til. Både sykehjemsetaten i Bergen kommune, enhetsledere, avdelingsledere og andre ansatte har deltatt i prosessen med å velge ut hvilket område de ønsket å heve kvaliteten på.

Må oppleves nyttig for sluttbrukerne
– Når ny praksis skal tas implementeres er det viktig å se det fra sluttbrukerne sin side. Sluttbrukerne her er sykepleierne og helsefagarbeiderne ute i avdelingene. For at praksis skal bli endret må sluttbrukerne se at det er nyttige endringer i sin arbeidshverdag og for sine pasienter, sier Steinseide.

Integrert kunnskapsoverføring er derfor det motsatte av å få noe “tredd nedover hodet på seg”.

Artikkelen som nå er publisert er et av flere delstudier i prosjektet. Delstudien er en såkalt case-studie og tar for seg prosessen rundt integrert kunnskapsoverføring.

Forskerne har snakket med ledere, fagsykepleiere og andre ansatte de kommunale sykehjemmene i Bergen. Halvparten av sykehjemmene deltok i intervensjonen, mens halvparten var kontroller.

I samarbeid etat for sykehjem, enhetsledere, leger og fagsykepleiere ble det bestemt at det var kartleggingsverktøyet NEWS2 som skulle implementeres.

Verktøyet brukes til å tidlig avdekke mulig forverret tilstand hos pasienten.

Ansatte fra hvert sykehjem deltok på 8-dagers kurs om kunnskapsbasert praksis og implementering. I løpet av dette kurset laget de ansatte en handlingsplan om hvordan de skulle implementere NEWS2 ved sitt sykehjem. Fagsykepleiere fikk 2-dagers kurs i observasjon og forverring av tilstand, og bruk av NEWS2-verktøyet.  De som tok dette kurset ble senere veiledere for sine kolleger.

– Hva betydde det at ansatte var så involvert?
– Vi så at det var viktig at sykepleiere fikk sagt noe om hva de ønsket. Hvis du kjenner behovet for noe, er det større sjans for at det blir tatt i bruk.

De ansatte ble tatt med i prosessen på ulike nivå. I tillegg var det en styringsgruppe der også pasienter og pårørende var representert.

Basert på hva forskerne fant ut i denne studien, har Steinseide følgende tre anbefalinger til sykehjem som ønsker å bruke integrert kunnskapsoverføring for å omgjøre ny forskning til ny praksis:

1: Ha et møte der dere forklarer hva som skal skje. Avklar forventninger og hva som kreves av alle for å være med på et slikt prosjekt.
2: Det skal være en holdbarhet utover prosjektperioden. Tenk at det som implementeres skal være langvarig og bærekraftig.
3: Bruk allerede etablerte møteplasser og møtepunkter gjennom hele implementeringsprosessen, både for planlegging og gjennomføring. Dette kan for eksempel være faste møter for fagsykepleiere.