Bruk tiden nå til å lage gode systemer for samarbeid med frivillige, så er dere best mulig forberedt når flere aktiviteter kan starte opp, sier Beate Magerholm ved Verdighetsenteret.

15. april 2021 by Kristine Askvik

På grunn av pandemisituasjonen vi er inne i er mange aktiviteter for eldre begrenset eller avlyst på grunn av smittevernrestriksjoner.
Magerholm oppfordrer frivillighetskoordinatorer til å bruke tiden nå til å “tenke system”.

– Det er ofte det som skorter når ting blir travelt og man løper fra det ene til det andre og holder i tusen tråder. Hvis frafall av aktivitet gjør at en har tid til å ta denne utdanningen for eksempel, kan man lage «koronavennlige» prosjekt som går på å kartlegge behov, evaluere en aktivitet, planlegge ivaretagelse av frivillige når ting begynner å skje igjen eller skape gode rutiner for samarbeid med frivillige. Bruk tiden nå til å lage gode systemer for samarbeid med frivillige, så er det bare å trykke på gasspedalen når pandemien er over, sier Magerholm.

Hun trekker frem at både målgruppen og frivillige merker hvis ting ikke er “på stell”.

– Hvis mye glipper eller man til stadig opplever uheldige misforståelser er ikke det en god grobunn for et rikt og tilfreds samarbeid mellom det offentlige og frivillige. Derfor tror vi mange vil få mye igjen for å investere i å skape gode rammer og system. En får skriftliggjort ting og det vil bli enklere for nye ansatte og nye frivillige å vite hva som er forventet av dem og hvordan ting skal være i ulike aktiviteter. Det er ikke uvanlig at mye er personavhengig i frivillighetsarbeidet. Til en viss grad må det være sånn, men til en viss grad kan gode rammer, forklaringer og oppskrifter gjøre at det ikke blir så sårbart, sier Magerholm.

Les mer: Dette lærer du på etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg
Les mer: Ledige plasser ved den digitale etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg med oppstart i januar.

Dette forteller koordinatorer om arbeidshverdagen
Verdighetsenteret er i kontakt med en rekke frivillighetskoordinatorer gjennom etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg.
Koordinatorene forteller at aktivitetene som gjøres nå gjerne kan deles inn i tre kategorier:

  1. Aktiviteter som kan settes i gang nå med de korona-restriksjonene som er. For eksempel:
    Pårørendetreff til beboere på sykehjem eller i omsorgsbolig.
    Filming av toppturer i kommunen som kan vises til eldre som er ekstra isolerte på grunn av korona.
    Aktivitetsløype utenfor institusjonen.
  2. Rede grunn og planlegge for en aktivitet som kan starte opp når restriksjonene slipper mer tak. Eksempelvis øke aktivitet på sykehjemmet eller skape ulike møteplasser eller kafetilbud for hjemmeboende eldre. Planlegge informasjonsmøte for eldre i kommunen for å gi informasjon om muligheten til å bli frivillig eller delta på frivillige tilbud i regi av ulike organisasjoner.
  3. Prosjekter som vi kaller «systemprosjekter» som går på å skape mer systematikk i frivillighetsarbeidet i eldreomsorgen. Eksempelvis: kartlegge behov blant beboere på sykehjem eller hjemmeboende, etablere rutiner for oppfølging av frivillige på arbeidsplassen, forberede ansatte på å samarbeide med frivillige.
PLANLEGGER: Frivillig Anny Nerli og frivillighetskoordinator og fysioterapeut Ritu Kalsi ser hvem av beboerne ved Lovisenberg Omsorg + som har deltatt på frokost en høstmorgen i 2019. Foto: Johnny Nordskog

– Hvordan bør du gå frem om du ikke har jobbet systematisk med system for frivillighet/samarbeid før?
– Ta utgangspunkt i behovene som er der man jobber: Kjenner man til målgruppens behov slik at man vet hvilke aktiviteter som kan være aktuelt å starte? Har man midler til aktivitet? Er dette tidspunktet til å søke? Glir ulike aktiviteter og samarbeid godt? – eller er det utfordringer som kan løses med å legge mer til rette med rutiner?

Et eksempel på en utfordring kan være at en frivillig spør på sykehjemmet om det er mulig å få refundert penger han/hun har lagt ut på det frivillige kafetilbudet. Noen ganger kan et slikt enkelt spørsmål generere runder der spørsmålet går rundt og rundt til ulike personer uten at det finnes et enkelt svar. Med noen enkle rutiner for refundering av utlegg kunne saken blitt løst raskt. Slik unngår man unødvendig ressursbruk, og unødvendig frustrasjon hos den frivillige.

Anbefaler sparring
– Det som også hjelper er sparring med andre. På etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg veileder vi alle prosjekter. Vi er en sparringspartner mellom samlingene for deltakerne i den de ønsker, og kan også sette dem i kontakt med andre som har lykkes med lignende prosjekter, sier Magerholm.

SKRIV DET NED: Skriv ned oppskrifter på samarbeid og rutiner. Det gjør frivillighetsarbeidet mindre personavhengig og mindre sårbart, sier rådgiver Susanne Solvi Fagerbakke ved Verdighetsenteret.

 

Fem tips på veien mot å løfte frivilligheten opp og frem:

  1. Still deg selv spørsmålet: Hvilke barrierer finnes for økt aktivitet og godt samarbeid med frivillige din arbeidsplass?
  2. Hent inn perspektiver, gjerne fra målgruppen du skal skape aktivitet for, frivillige, pårørende, ansatte og/eller ledelse.
  3. Sorter ut tiltak som kan hjelpe for å lande noen av de grunnleggende utfordringene
  4. Prioriter ett eller få tiltak du kan få gjort noe med nå.
  5. Få gjerne støtte fra ledelse i din prioritering, det vil forankre prosjektet godt.