I dag er det tilfeldig hvor ofte pasient og pårørende i sykehjem blir invitert til samtale med helsepersonell. Alle sykehjem bør ha rutiner for forhåndssamtaler, mener Irene Aasmul ved Verdighetsenteret.

9. juli 2021 by Kristine Askvik

Når en pasient flytter inn på sykehjem, gjennomføres ofte en innkomstsamtale med pasient, pårørende og ansatte. Etter dette er det opp til hvert enkelt sykehjem hvor ofte man snakker med pårørende og pasient sammen. Mange har gjerne ikke andre faste møtepunkt, før eventuelt pasienten blir alvorlig syk og døende. 

Å opprettholde verdighet
– Jevnlige forhåndssamtaler er viktig for å ivareta verdigheten til de gamle og at alle de involverte skal oppleve tillit og trygghet i relasjon til hverandre og systemet. Det handler om å snakke med pasient og pårørende om hvordan de opplever situasjonen de nå er i, forventninger og tanker om fremtiden, og om eventuelle avgjørelser ved livets slutt, sier Aasmul. 

 Se sju forslag til tema og spørsmål man kan stille i en forhåndssamtale nederst i saken. 

Aasmul har tatt doktorgrad i bruk av forhåndssamtaler i norske sykehjem. Helsepersonell fikk i dette prosjektet (KOSMOS-studien) opplæring i forhåndssamtaler. Det var videre fokus på implementering i sykehjemmene og effekt av disse samtalene. Prosjektet inkluderte 67 sykehjemsavdelinger og 545 pasienter. Mange erfaringer ble gjort underveis, som viste betydningen av å tilby forhåndssamtaler og at det også har en påvirkning på opplevd belastning hos pleiepersonalet.

Dunket og slo i veggen
– Det var en pasient som gikk og dunket og slo i veggene, til stor irritasjon for andre. De prøvde å avlede pasienten. I en samtale sammen med datter og pasient fortalte datteren at hun trodde hun visste hvorfor faren gjorde dette. Faren hadde vært fiolinmaker, et yrke der det er viktig å sjekke treets resonans ved å dunke og lytte. Denne samtalen forandret personalet sitt syn på denne pasienten. De fikk en helt annen forståelse for pasienten og fikk mulighet til å fordype seg i hvem han var, hva han hadde holdt på med tidligere i livet og hvordan dette kunne brukes for samhandling med pasienten i den situasjonen som han nå var i.

 Hovedfunnene i avhandlingen viser at avdelingene som mottok opplæring i forhåndssamtaler kontaktet pårørende oftere og organiserte flere møter med pasient og familie. Både familien til sykehjemspasienten og pleiepersonalet ble også mer fornøyde med kommunikasjonen. Studien identifiserte flere faktorer som gjorde det lettere å gjennomføre forhåndssamtaler i sykehjem. Blant annet var det viktig at sykehjemslederne viste engasjement, at organisering og ansvarsfordeling var tydelig og at personalet mottok opplæring og forstod hensikten med forhåndssamtaler. Aasmul fant også at økt kompetanse hos pleiepersonalet bidro til mindre belastning.

– Like selvsagt som utviklingssamtaler på skolen
– Forhåndssamtaler på sykehjem bør være like selvsagt som utviklingssamtaler på skolen og medarbeidersamtaler på jobben, sier Aasmul.

Gjennom sitt doktogradsarbeid viser hun at forhåndssamtaler kan gi gode resultater for sykehjemspasienter, deres familie og pleiepersonalet, hun argumenterer for at forhåndssamtaler bør bli innført som en del av helsetilbudet ved alle sykehjem.

Aasmul er med i en nylig nedsatt referansegruppe som jobber for å lage nasjonale faglige råd for forhåndssamtaler. Faggruppen ledes av Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. 

Ønsker et likeverdig nasjonalt tilbud
– Målet med rådene er at vi ønsker at forhåndssamtaler skal bli et likeverdig tilbud for alle beboere på sykehjem i hele landet, sier Aasmul. 

Rådene som referansegruppen lager, henvender seg til hele helsetjenesten og alle institusjoner i helsetjenesten. 

– Hvorfor er forhåndssamtaler så viktige? 

 – NRK-journalist Helene Sandvig beskriver behovet for forhåndssamtaler godt i boken «Et langsomt farvel».  Det var så mye de som pårørende lurte på i forhold til sykehjemmet og farens demensdiagnose, men de fikk aldri anledning til å stille spørsmål før det var for sent. Vi ønsker at man skal kunne stille spørsmål og ha en god og åpen dialog mellom pasient, pårørende og helsepersonell fra den dagen man blir pasient ved et sykehjem, og vi ser også at i mange situasjoner bør samtalen starte mens personen bor hjemme. Det er vi som helsepersonell som må ta ansvar for å lede denne samtalen, sier Aasmul.  

Etterlyser en plan
For at forhåndssamtaler skal fungere optimalt, må sykehjemmene tilrettelegge for dette på systemnivå, forklarer hun. Det betyr blant annet at det bør være en plan for hvor ofte slike samtaler skal gjennomføres, og opplæring for dem som skal ha samtalene. 

– Det kan være som på skolen, to ganger i året. Det bør være oftere hvis det oppstår vanskelige situasjoner. Når det blir et fast system for dette vil beboere og pårørende ha en forventning om at det skal skje – på samme måte som vi forventer å bli innkalt til utviklingssamtale på skolen, sier Aasmul. 

80 prosent av beboere på sykehjem har en eller annen form for demens. Det skjerper kravene til dem som skal lede forhåndssamtalene, forklarer Aasmul. Derfor er det viktig med opplæring i hvordan samtalene skal gjennomføres.  

– Helsepersonell må guide pasienter og pårørende til å også snakke om det som er vanskelig, sier Aasmul.  

 De sju spørsmålene
I doktorgradsarbeidet til Aasmul ble det utarbeidet sju forslag til relevante spørsmål i forhåndssamtalene: 

  1. Hvor involvert har dere som pårørende vært og hvor mye vil dere inkluderes?
  2. Hva har dere (pasient og pårørende) forstått om situasjonen og sykdom?
  3. Hva trenger dere for å forstå mer?
  4. Hva bør vi vite om pasientens liv for å gi optimal behandling – hva gir hverdagen og livet mening?
  5. Hvilke mål, tanker og forventinger har dere til sykehjemsoppholdet?
  6. Belastes pasienten med uoppgjorte spørsmål?
  7. Har dere tidligere snakket om behandling i livets slutt for eks. sykehusinnleggelse ved akutt sykdom?