Frivillighet kan redusere ensomhet og styrke aktivitet og fellesskap – men det må tilrettelegges for et godt og systematisk samarbeid.

5. desember 2021 by Kristine Askvik

Kommentaren er skrevet av Beate Magerholm, rådgiver ved avdeling for frivillighet og kultur og underviser ved etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg ved Verdighetsenteret. Se hennes 7 råd til kommunene for et godt samarbeid med frivillige i omsorgssektoren nederst i saken.

Svanhild Kolden (90) fra Vågå er forundret over hvor mye det gir henne å være frivillig i frivilligsentralen. Hun blir i godt humør, føler seg fornøyd og glad når hun bidrar. For Regine var Svanhild en døråpner til lokalsamfunnet. Hun kom til Vågå som flyktning fra Kongo med seks barn, og i dag er Svanhild som en bestemor for barna hennes. Dette er et godt eksempel hvordan frivilligheten forener mennesker og tilrettelegger for sosiale relasjoner som betyr mye for alle involverte.

Sentralt i arbeidet for å sikre en god folkehelse er forebygging av ensomhet. I strategien «Sammen mot ensomhet» understrekes det at sosial støtte fremmer helse og livskvalitet. Frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og enkeltpersoner som gjør en frivillig innsats er viktige for at vi skal kunne forebygge ensomhet og i arbeidet for en god folkehelse. Både gjennom det arbeidet frivillige gjør for andre, og ved at det frivillige engasjementet kan ha en helsegevinst for den frivillige selv.

LEKSEHJELP: Da Marwa Mahmoud (25) trengte hjelp med Håvamål-oppgaven, ringte hun Svanhild Kolden (90). Svanhild jobbet som lærer på ungdomsskolen før hun ble pensjonert. Foto: Silje Katrine Robinson

En sosial og aktiv hverdag
Når helsen svikter, kan det bli utfordrende å opprettholde den aktiviteten som tidligere har fylt hverdagen. Det kan bli vanskelig å pleie det sosiale nettverket og å etablere nye sosiale relasjoner. Mange står også uten nære venner eller andre som de kan støtte seg til i hverdagen.

Frivillige vil kunne bidra til at de om har mistet sitt nettverk kan fortsette med de aktivitetene de er glad i, og at de kan opprettholde sosial kontakt. Det å kunne gå sammen med noen på konsert og kafé, eller på møter i foreningen de er med i kan bety all verden for den som har behov for bistand i hverdagen. I kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet – er et mål at alle eldre skal kunne delta på aktiviteter som tar utgangspunkt i egne interesser. For å realisere dette vil et samarbeid med frivillige være av stor betydning.

Nasjonalforeningen for folkehelsens Aktivitetsvenner er et eksempel på hvordan det tas utgangspunkt i interesser som både den frivillige og den som er rammet av demens har, slik at relasjonen dannes med utgangspunkt i noe de begge setter pris på. Det handler ikke først og fremst om at en frivillig hjelper en som er syk – men at de sammen gjør noe som de gleder seg over i fellesskap. De kan begge være ressurser for hverandre.

PÅ KVELDSBESØK:– Svanhild har ikke bare åpen dør. Hun har også et åpent hjerte, sier Regine Tambwe (49). – Hun har lært meg å svømme og å gå på tur, og er som en bestemor for barna mine. Foto: Silje Katrine Robinson

Frivillige gir og får tilbake
I Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet vises det til at frivillig innsats i seg selv er helsefremmende, bant annet gjennom å motvirke ensomhet.
Forskning på feltet løfter frem at personer som deltar i organisasjonsliv og yter frivillig innsats ser ut til å ha bedre helse enn de som ikke deltar. Selv om mye peker på at frivilligheten tiltrekker seg dem som allerede har god helse og livskvalitet, kan frivillig deltakelse likevel ha en helsegevinst for personer med svake sosiale nettverk. Særlig gjelder dette frivillige i de eldre aldersgruppene.

Overgangen til pensjonisttilværelsen beskrives som en av de mest typiske aldersforandringene som medfører at kontaktnett reduseres, og kan gi en opplevelse av å ikke lengre bli verdsatt på samme måte (Meld. St. 15, Leve hele livet) Det å da oppsøke andre arenaer hvor man kan bli en del av et fellesskap som jobber sammen mot et felles mål vil kunne forebygge egen ensomhet og inaktivitet. Det betyr noe å bli sett, å bli hørt og oppleve at innsatsen gjør en forskjell.

For Svanhild har det å være frivillig betydd mye. For henne er et godt liv det å kunne være med på ting sammen med andre, og å ikke ha mange tomme dager. Gjennom sitt engasjement i frivilligsentralen har hun blitt kjent med mange, og hun har flere aktiviteter som hun engasjerer seg i.

Det overordnede målet med den frivillige innsatsen er kanskje å bidra med hjelp til noen som har behov for det. Likevel vil det altså kunne ha positive ringeffekter også for de frivillige. De fyller hverdagen med aktivitet, de deltar i et sosialt fellesskap med andre og kan bygge relasjoner som strekker seg også utover den arenaen hvor de gjør sine oppgaver som frivillig.

Kompetanse og systematikk
I alle samarbeid er det behov for at partene har kunnskap om hverandre for at samspillet skal bli godt, dette gjelder også når frivillige skal bidra i omsorgssektoren. Ledere og medarbeidere i kommunen bør ha kunnskap om frivillig sektor og frivillige, og de frivillige bør ha kunnskap om kommunen og de menneskene de skal gjøre en frivillig innsats inn mot.

En viktig del av arbeidet med å implementere kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet i kommunene er å tilrettelegge for et godt samarbeid med frivillige. En gjennomtenkt og kompetent organisering er noe av det som pekes på som en suksessfaktor for å øke frivillighet i omsorgssektoren.  Det er en styrke at det skapes systemer og løsninger som er så gode og solide at de frivillige både trives og ønsker å bli værende.

I nesten 30 år har Svanhild vært med på å spre glede på det lokale sykehjemmet sammen med sanggruppen Sangfuglene. De har slitt ut flere sanghefter, noe som vitner om mange gode øyeblikk. La oss tenke oss denne situasjonen:

Når de frivillige kommer til sykehjemmet møter de ansatte som vet at de skal ha en sangstund for beboerne. De blir møtt med et smil og blir fortalt at alle gleder seg. I fellesstuen sitter flere av beboerne samlet, sangheftene er lagt frem og kaffe og kjeks står fremme klart til servering. Etter en fin sangstund takker en av de ansatte dem for stunden, og ønsker dem en god dag videre og på gjensyn.

Her har sykehjemmet satt samarbeidet med de frivillige i system. De kjenner de frivillige og de vet når de kommer for å synge sammen med beboerne. De frivillige vil kunne oppleve at de er ønsket, og at den aktiviteten de bidrar med er et positivt tilskudd til både beboere og ansatte på sykehjemmet. I situasjoner hvor frivillige opplever å ikke bli møtt på en god måte, hvor de opplever å ikke bli sett eller hørt, og hvor de gjentatte ganger opplever at det ikke er tilrettelagt for at de kan gjennomføre aktiviteten, da kan det være at de mister motivasjonen. Resultatet kan være at de frivillige ikke har en god opplevelse av å gjøre en innsats ved sykehjemmet, og at de etter hvert avslutter samarbeidet.

Det ligger mange muligheter i et samarbeid med frivillige i omsorgssektoren, men det finnes også flere potensielle utfordringer. Det er nødvendig å identifisere disse, og finne frem til hvordan utfordringene kan møtes på en god måte. Eksempler på utfordringer kan være rolleavklaring og taushetsplikt. Laila Tingvold og Håkon Lorenzen har sett på hindre for frivillig innsats i omsorgssektoren, og blant hindrene de har identifisert finner vi koordineringsutfordringer og dårlig kommunikasjon. Ved svikt i informasjonskjedene mellom frivillige og tjeneste/bruker var mangel på gode rutiner årsaken.

Avklaringer rundt utfordringer og etablering av gode rutiner for samarbeid med frivillige kan bidra til at begge parter er trygge på rammene for samarbeidet.  Dette kan igjen føre til mer handlingsrom for de frivillige og et godt samarbeid som varer over tid og er til gjensidig glede.

FRIVILLIGSENTRALEN: Svanhild Kolden har vært aktiv ved frivilligsentralen i Vågå siden den åpnet i 1992. Foto: Silje Katrine Robinson

 

7 råd til kommunene for et godt samarbeid med frivillige i omsorgssektoren

  1. Forankre
    Forankre samarbeidet med frivillig sektor i kommuneplaner og i en lokal frivillighetspolitikk. Tilrettelegge for at frivillige organisasjoner og frivilligsentraler har gode forutsetninger for å jobbe med sine aktiviteter.
  2. Bli kjent
    I alle samarbeid er det viktig at samarbeidspartene kjenner hverandre. Hvilke mulige samarbeidspartnere finnes det i lokalmiljøet? Hva motiverer partene i samarbeidet?
  3. Involver
    Ta med frivillig sektor i planleggingen av aktiviteter og tiltak. Det gir eierskap til aktivitetene og viktige perspektiver på hvordan samfunnsutfordringer kan møtes
  4. Prioriter kompetanse
    Kompetanse på hvordan det kan tilrettelegges for et godt samarbeid på tvers av sektorer er viktig. Hvilke muligheter finnes? Hvilke utfordringer kan man møte, og hvordan møte dem på en god måte?
  5. Systematiser samarbeidet
    Det er behov for tydelige rammer for samarbeidet og gode rutiner for hvordan frivillige kan inkluderes og ivaretas. Det er en styrke at det finnes ansatte med særlig ansvar for å koordinere samarbeidet.
  6. Inngå samarbeidsavtaler
    Skriftlige samarbeidsavtaler med avklaringer av rammene for samarbeidet og med fokus på gjensidighet kan gi en forutsigbarhet for begge parter. Hvem gjør hva? Og hva kan partene forvente av hverandre?
  7. Sett frivillighet på agendaen
    Inkluder samarbeid med frivillige som tema i den daglige informasjonsflyten. For eksempel: Ledermøter, avdelingsmøter, arenaer for faglig påfyll, rapporter som gis ved vaktskifte.

Forventinger i Frivillighetens år 2022
2022 er Frivillighetens år. Verdighetsenteret har flere forventninger og forhåpninger for året:

  1. Arbeidet med å sikre frivillige organisasjoner og frivilligsentraler gode forutsetninger for å gjøre sitt viktige arbeid fortsetter og vektlegges
  2. Det settes fokus på at det er behov for kompetanse på hvordan frivillig og offentlig sektor kan samarbeide for å forebygge ensomhet og sosial isolasjon.
  3. Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse og omsorgsfeltet (2015-2020) revideres og gjennomføres. Dette er vesentlig for å sikre en god forankring av det viktige samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor på helse- og omsorgsfeltet.

Fakta Verdighetsenteret og frivillighet

  • Verdighetsenteret har gjennom etterutdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg kommet tett på de muligheter og utfordringer frvillighetskoordinatorer fra hele landet møter i samarbeidet med frivillige og nærmiljø i eldreomsorg.
  • Alle deltakere på utdanningen utvikler et prosjekt som skal gi positive ringvirkninger i lokal eldreomsorg. I 2022 lanseres en prosjektbank hvor det er mulig å hente inspirasjon til å starte aktiviteter for og sammen med eldre lokalt.
  • I samarbeid kommunene Drammen og Fjell (nå Øygarden) har Verdighetsenteret utviklet en modell for godt samarbeid med frivillige i eldreomsorg.