Akuttmedisinsk eldreomsorg er en etterutdanning som er skreddersydd for å heve nøkkelkompetansen hos helsepersonell ved sykehjem og hjemmetjenesten.

Bakgrunn

I 2016 ble resultatene av den første norske undersøkelsen av kompetanse blant ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten publisert. Resultatene viste store mangler i kompetanse på flere viktige områder, for eksempel det å kunne gjenkjenne sykdomsforverring og å kunne håndtere nye prosedyrer. Disse områdene er vesentlige fordi noen av de hyppigste årsaker til innleggelser fra sykehjem er symptomer fra luftveiene og hjertekarsystemet – symptomer som kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget og reagert på i tide.

En del av forklaringen på den manglende kompetansen er at pasientene generelt er både dårligere og har flere sykdommer enn før, samt at de bruker flere legemidler enn tidligere. I tillegg blir andelen av eldre i befolkningen gradvis større, og med stigende alder øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer samt kognitive problemer. Dette har medført et økende behov for helse- og omsorgstjenester, noe Samhandlingsreformen 2012 forsøker å avhjelpe. Men reformen har også medført tidligere utskrivelse av pasienter fra sykehus og samlet sett har alle disse faktorene resultert i et høyere kompetansekrav til de ansatte i eldreomsorgen.

Målgruppe

Utdanningen er rettet mot fagutdannet helsepersonell som f.eks. sykepleiere og hjelpepleiere, ansatt i eldreomsorgen. Deltakerne kan være ansatt både på sykehjem og i hjemmetjenesten, og komme både fra offentlige og private institusjoner. Fagutdannet helsepersonell ansatt på sykehus vil også ha nytte av å delta på utdanningen.

Formål

Formålet med utdanningen er å øke kompetansen til fagutdannet helsepersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle. Fokus vil ligge på observasjoner og sykepleietiltak, fordi det å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og få satt i verk tiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å forhindre at pasienten blir kritisk dårlig og unngår unødige plager. Sentralt i undervisningen blir også fokus på etisk refleksjon når det gjelder blant annet behandling versus overbehandling.

Utdannelsen innhold og oppbygning

Oversikt over tema

Utdannelsen består av undervisning i følgende tema:

  • ABCDE, NEWS og ISBAR
  • Infeksjoner og sepsis
  • Infeksjoner i hud, sår og bløtvev
  • Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
  • Væskebehandling og elektrolyttforstyrrelser
  • Ernæring
  • Diabetes
  • Nyresvikt
  • Smerter og smertebehandling
  • Hjerneslag og epilepsi
  • ALS og MS
  • Kort innføring i forhåndssamtale og palliativ plan
Oppbygning

Utdannelsen består av to samlinger á tre dager. Tema for samling 1 er forhåndssamtale og palliativ plan, infeksjoner og sepsis, samt respirasjons- og sirkulasjonssvikt. De øvrige temaene blir gjennomgått på samling 2.
Dag 1 på hver samling består av teoretisk undervisning. Dag 2 og 3 består av en kombinasjon av teori og prosedyretrening.

Undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjoner, film og praktiske øvelser ved stasjoner.

 

Læringsmål og temabeskrivelse

Hovedmål

Deltakerne skal:

  • Kunne utføre systematiske observasjoner og gjenkjenne tegn på sykdom/forverring på et tidlig tidspunkt.
  • I samarbeid med lege kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt for om mulig å unngå at pasienten utsettes for unødige plager/lidelser.
  • Kunne håndtere utvalgt medisinsk teknisk utstyr.
  • Ha kjennskap til utvalgte undersøkelsesmetoder.
  • Ha kunnskap og praktiske ferdigheter i forhold til aktuelle prosedyrer.
  • Ha kunnskap om symptomlindring i palliativ fase.
  • Kunne reflektere over etiske problemstillinger relatert til skrøpelige gamle.

 

Samling 1
Tema
  1. a) Forhåndssamtale og palliativ plan
  2. b) Infeksjoner
  • Pneumoni
  • Urinveisinfeksjon
  • Gastroenteritt
  • Sepsis
  • Antibiotikabehandling og anafylaksi
  1. c) Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
  • Respirasjonssvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
  • Akutt koronarsykdom og innføring i 12 avlednings EKG (elektrokardiogram)
  • Hjertesvikt og lungeødem
  • Oksygenbehandling

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner, diagnostisering, behandling, herunder tiltak og symptomlindring.

 

Prosedyrer/ferdigheter

Teoretisk gjennomgang av:

  • Intravenøs antibiotikabehandling: Håndtering, utblandingsmetoder og forsiktighetsregler.
  • Sentralt venekateter: Observasjoner, stell, komplikasjoner og seponering.
  • Urin-stix og baktus: Kunne ta prøver på korrekt måte for å unngå feil i prøvesvar.

Teoretisk gjennomgang og praktisk prosedyretrening:

  • 12-avlednings EKG: Riktig elektrodeplassering, kunne gjenkjenne støy på EKG utskrift.
  • Blodtrykksmåler og saturasjonsmåler: Korrekt bruk, unngå feilmålinger.
  • Perifer venekanyle: Innlegging, observasjoner, stell, komplikasjoner og seponering.
  • Permanent urinkateter: Innlegging, observasjoner, stell, komplikasjoner og seponering.
  • Volumpumpe: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe.
 Samling 2
Tema
  1. Væskebehandling og elektrolyttforstyrrelser
    • Dehydrering, ulike intravenøse væskeløsninger
    • Elektrolyttforstyrrelser: Natrium og kalium
  2. Ernæring
    • Vitaminmangel
    • Enteral og parenteral ernæring
  3. Diabetes
    • Medikamentell behandling av type 1 og 2 diabetes
    • Hypo- og hyperglykemi
    • Akutte komplikasjoner
    • Senkomplikasjoner
  4. Nyresvikt
    • Akutt og kronisk
  5. Smerter og smertebehandling
    • Smertetyper
    • Kartlegging og vurdering av smerter
    • Smertebehandling, medikamentell og ikke-medikamentell
  6. Hjerneslag og epilepsi
  7. ALS og MS

 

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner, diagnostisering, behandling, herunder tiltak og symptomlindring.

Prosedyrer/ferdigheter

Teoretisk gjennomgang og praktisk prosedyretrening:

  • Blodsukkermåling (valgfri prosedyre): Gjennomføre dette på korrekt måte.
  • Ernæringspumpe: Kunne administrere enteral ernæring gitt via ernæringspumpe og unngå komplikasjoner.
  • Intramuskulære injeksjoner: Kunne administrere medikamenter intramuskulært på korrekt måte og unngå komplikasjoner.
  • Lungestetoskopi (valgfri prosedyre): Kunne gjenkjenne de mest vanlige fremmedlydene og utføre en systematisk lungestetoskopi.
  • Nasogastrisk sonde: Innlegging, observasjoner, bruk, stell, komplikasjoner og seponering.
  • Nevrologisk undersøkelse: Kunne utføre en basal nevrologisk undersøkelse.
  • Perifere venekanyler (valgfri prosedyre): Innlegging, observasjoner, stell og seponering.
  • Smertepumpe: Korrekt bruk av pumpen ved kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikament og unngå komplikasjoner.
  • Subkutane injeksjoner og bruk av butterfly: Kunne administrere medikamenter subkutant på en korrekt måte og unngå komplikasjoner.
  • Volumpumpe: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe og unngå komplikasjoner.