Akuttmedisinsk eldreomsorg er en etterutdanning som er skreddersydd for å heve nøkkelkompetansen hos helsepersonell ved sykehjem og hjemmetjenesten.

Bakgrunn

I 2016 ble resultatene av den første norske undersøkelsen av kompetanse blant ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten publisert. Resultatene viste store mangler i kompetanse på flere viktige områder, for eksempel det å kunne gjenkjenne sykdomsforverring og å kunne håndtere nye prosedyrer (Bing-Jonsson, et.al, 2016). Disse områdene er vesentlige fordi noen av de hyppigste årsaker til innleggelser fra sykehjem er symptomer fra luftveiene og hjertekarsystemet – symptomer som kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget og reagert på i tide.
En del av forklaringen på den manglende kompetansen er at pasientene generelt er både dårligere og har flere sykdommer enn før, samt at de bruker flere legemidler enn tidligere. I tillegg blir andelen av eldre i befolkningen gradvis større, og med stigende alder øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer samt kognitive problemer. Dette har medført et økende behov for helse- og omsorgstjenester, noe Samhandlingsreformen 2012 forsøker å avhjelpe. Men reformen har også medført tidligere utskrivelse av pasienter fra sykehus og samlet sett har alle disse faktorene resultert i et høyere kompetansekrav til de ansatte i eldreomsorgen.

Målgruppe

Utdanningen er rettet mot fagutdannet helsepersonell som f.eks. sykepleiere og helsefagarbeidere ansatt i eldreomsorgen. Deltakerne kan være ansatt både på sykehjem og i hjemmetjenesten, og komme både fra offentlige og private institusjoner. Fagutdannet helsepersonell ansatt på sykehus vil også ha nytte av utdanningen.

Formål

Formålet med utdanningen er å øke kompetansen til fagpersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle.
Fokus vil ligge på faglige observasjoner, vurderinger og sykepleietiltak, fordi det å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og få satt i verk tiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å forhindre at pasienten blir kritisk dårlig og unngår unødige plager. Sentralt i undervisningen blir også fokus på etisk refleksjon når det gjelder blant annet behandling versus overbehandling.

Utdannelsen innhold og oppbygning

Utdannelsen består av undervisning i følgende tema:

  • ABCDE, kommunikasjon, NEWS og ISBAR
  • Infeksjoner og sepsis
  • Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
  • Væskebehandling og elektrolyttforstyrrelser
  • Ernæring
  • Diabetes
  • Nyresvikt
  • Smerter og smertebehandling
  • Hjerneslag og epilepsi
  • Delirium
  • Fall og brannskader
  • Akutt alderspsykiatri
  • Etikk- HLR status
  • Kort innføring i forhåndssamtale og palliativ plan
  • Prosedyretrening

Oppbygning:
Utdannelsen består av tre deler på til sammen syv dager. Del 1 er på tre dager og gjennomføres digitalt med møter i Zoom og selvstudie gjennom læringsplattformen Canvas med undervisningsfilmer og tekst. Det er ikke nødvendig å ha kjennskap til de digitale plattformene  på forhånd. Kursarrangør vil være lett tilgjengelig under samlingene for å hjelpe faglig eller om det skulle oppstå tekniske problem.  Del 2 er på to dager og består av fysisk prosedyretrening i Verdighetsenteret sine lokaler i Bergen. Del 3 er på to dager og gjennomføres digitalt som del 1.

Undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjoner, film eller praktiske øvelser. Forelesere er sykepleiere med viderutdanning (master eller doktorgradsnivå) i intensiv og palliasjon, samt anestesilege.

Læringsmål og temabeskrivelse

Deltakerne skal:

  • Kunne utføre systematiske observasjoner og gjenkjenne tegn på sykdom/forverring på et tidlig tidspunkt.
  • Ha kjennskap til aktuelle verktøy for tidlig oppdagelse av forverret pasienttilstand, kommunikasjon og informasjonsdeling.
  • I samarbeid med lege kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt for om mulig å unngå at pasienten utsettes for unødige plager/lidelser.
  • Kunne håndtere utvalgt medisinsk teknisk utstyr.
  • Ha kjennskap til utvalgte undersøkelsesmetoder.
  • Ha kunnskap og praktiske ferdigheter i forhold til aktuelle prosedyrer.
  • Ha kunnskap om symptomlindring i palliativ fase.
  • Kunne reflektere over etiske problemstillinger relatert til skrøpelige gamle.

Tema

  • Forhåndssamtale og palliativ plan
  • ABCDE og kommunikasjon
    • NEWS2
    • ISBAR
  • Fall, traume og brannskader
  • Infeksjoner
  • Pneumoni
  • Urinveisinfeksjon
    • Urin-stix og baktus: Kunne ta prøver på korrekt måte for å unngå feil i prøvesvar.
  • Infeksjon i hud, sår og bløtvev
  • Sepsis
  • Antibiotikabehandling og anafylaksi
    • Intravenøs antibiotikabehandling: Håndtering, utblandingsmetoder og forsiktighetsregler.
  • Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
    • Respirasjonssvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
    • Akutt koronarsykdom og innføring i 12-avlednings EKG (elektrokardiogram)
    • Hjertesvikt og lungeødem
    • Oksygenbehandling
  • Væskebehandling og elektrolyttforstyrrelser
    • Dehydrering, ulike intravenøse væskeløsninger
    • Elektrolyttforstyrrelser: Natrium og kalium
  • Ernæring
    • Reernæringssyndrom
    • Enteral og parenteral ernæring
  • HLR og etikk
  • Akutt alderspsykiatri
  • Delirium
  • Diabetes
    • Medikamentell behandling av type 1 og 2 diabetes
    • Hypo- og hyperglykemi
    • Akutte komplikasjoner
    • Senkomplikasjoner
  • Nyresvikt
    • Akutt og kronisk
  • Smerter og smertebehandling
    • Smertetyper
    • Kartlegging og vurdering av smerter
    • Smertebehandling, medikamentell og ikke-medikamentell
  • Nevrologi
    • Hjerneslag
    • Epilepsi

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner, diagnostisering, behandling, herunder tiltak og symptomlindring.

Prosedyrer/ferdigheter
Teoretisk gjennomgang og praktisk prosedyretrening av:

  • Intramuskulære injeksjoner: Kunne administrere medikamenter intramuskulært på korrekt måte og unngå komplikasjoner.
  • Subkutane injeksjoner og bruk av butterfly: Kunne administrere medikament subkutant på en korrekt måte og unngå komplikasjoner.
  • Lungestetoskopi (valgfri prosedyre): Kunne gjenkjenne de mest vanlige fremmedlydene og utføre en systematisk lungestetoskopi.
  • Nasogastrisk sonde: Innlegging, observasjoner, bruk, stell, komplikasjoner og seponering.
  • Nevrologisk undersøkelse: Kunne utføre en basal nevrologisk undersøkelse.
  • Perifere venekanyler: Innlegging, observasjoner, stell og seponering.
  • Smertepumpe: Korrekt bruk av pumpen ved kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikament og unngå komplikasjoner.
  • Basal hjerte- lungeredning
  • Permanent urinkateter
  • Volumpumpe: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe og unngå komplikasjoner.
  • Blodsukkermåling, gjennomføre dette på korrekt måte.
  • Ernæringspumpe: Kunne administrere enteral ernæring gitt via ernæringspumpe og unngå komplikasjoner.
  • 12-avlednings EKG: Riktig elektrodeplassering, kunne gjenkjenne støy på EKG utskrift.
  • Blodtrykksmåler og saturasjonsmåler: Korrekt bruk, unngå feilmålinger.
  • Volumpumpe: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe.
  • Sentralt venekateter: Observasjoner, stell, komplikasjoner og seponering.

Referanser

Bing-Jonsson, P. C., Hofoss, D., Kirkevold, M., Bjørk, I. T., & Foss, C. (2016). Sufficient competence in community elderly care? Results from a competence measurement of nursing staff. BMC nursing15(1), 1-11.