Fagplan Akuttmedisinsk eldreomsorg

I 2016 ble resultatene av den første norske undersøkelsen av kompetanse blant ansatte på sykehjem og i hjemmesykepleien publisert. Resultatene viste store mangler i kompetanse på flere viktige områder, for eksempel det å kunne gjenkjenne sykdomsforverring og å kunne håndtere nye prosedyrer (Bing-Jonsson, et.al, 2016). Disse områdene er vesentlige fordi noen av de hyppigste årsaker til innleggelser til sykehus fra sykehjem er symptomer fra luftveiene og hjertekarsystemet – symptomer som kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget og reagert på i tide.

En del av forklaringen på behovet for å styrke kompetansen er at pasientene generelt er både dårligere og har flere sykdommer enn før, samt at de bruker flere legemidler enn tidligere. I tillegg blir andelen av eldre i befolkningen gradvis større, og med stigende alder øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer samt kognitive problemer. Dette har medført et økende behov for helse- og omsorgstjenester, noe Samhandlingsreformen forsøker å avhjelpe. Men reformen har også medført tidligere utskrivelse av pasienter fra sykehus og samlet sett har alle disse faktorene resultert i et høyere kompetansekrav til de ansatte i eldreomsorgen. Regjeringens plan «Kompetanseløftet 2025», vektlegger satsing for styrking av kompetanse og fagutvikling i denne del av helsetjenesten slik at kvaliteten på tjenesten er i tråd med behovene i samfunnet.

Etterutdanningen er rettet mot fagutdannet helsepersonell som jobber med sårbare gamle, for eksempel ved sykehjem, i hjemmebaserte tjenester, omsorgsbolig, legevakt og sykehus.

Formålet med etterutdanningen er å øke kompetansen til fagpersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle. Fokus vil ligge på faglige observasjoner, vurderinger og sykepleietiltak, fordi det å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og få satt i verk tiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å forhindre at pasienten blir kritisk dårlig og unngår unødige plager. Etterutdanningen skal gi innsikt i kliniske og etiske utfordringer ved behandling av eldre pasienter.

Oppbygning
 

Etterutdanningen består av to deler på til sammen fem dager. Den første delen består av to dager og er nettbasert. Deltakeren ser og leser undervisningsfilmer og tekst i læringsplattformen Canvas, samt deltar på undervisning i Zoom. Den andre delen, som er en fysisk samling består av tre dager. Den inneholder klasseromsundervisning, prosedyretrening og simulering av pasienthistorier. Den gjennomføres i Verdighetsenteret sine lokaler i Bergen. Alternativt ved eksterne oppdrag vil andre del holdes i oppdragsgivers lokaler

Undervisningsformer
 

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjoner, film og praktiske øvelser. Vi bruker også simulering som pedagogisk metode. Da øver vi på reelle situasjoner fra praksis, for å gjøre erfaringer i trygge omgivelser.

Deltakerne skal:

• Kunne utføre systematiske observasjoner og gjenkjenne tegn på sykdom på et tidlig tidspunkt.
• Ha kjennskap til aktuelle verktøy for tidlig oppdagelse av forverring pasienttilstand, kommunikasjon og informasjonsdeling.
• I samarbeid med lege kunne iverksette tiltak, for om mulig å unngå at pasienten utsettes for unødige lidelser.
• Ha kjennskap til utvalgte undersøkelsesmetoder.
• Ha kunnskap og praktiske ferdigheter i forhold til aktuelle prosedyrer.
• Ha kunnskap om symptomlindring ved akutt sykdom hos den gamle pasienten.
• Kunne reflektere over etiske problemstillinger relatert til skrøpelige gamle.

Tema:

• Akutt sykdom hos eldre og atypisk presentasjon av akutt sykdom hos eldre
• Strukturert observasjon, vurdering og kommunikasjon:
  • ABCDE
  • NEWS2
  • ISBAR
• Vurdering og akuttbehandling av
  • Respirasjon
    • Respirasjonssvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • Sirkulasjon
    • Akutt koronarsykdom, atrieflimmer, hjertesvikt og lungeødem
• Infeksjon og sepsis
• Smertevurdering og lindring
  • Smertetyper, kartlegging og vurdering av smerter
  • Smertebehandling, medikamentell og ikke-medikamentell
• Hjerneslag
  • Hjerneinfarkt og hjerneblødning
• HLR
• HLR-status og etikk
• Delirium
• Fall og skader

Teoretisk gjennomgang, praktisk prosedyretrening og scenariotrening av:

· Hjerte- lungeredning med halvautomatisk hjertestarter

· Klinisk obervasjonskompetanse

· Vitale måling av respirasjonsfrekvens, puls, blodtrykk, blodsukker og temperatur

· Saturasjonsmåler og blodtrykksmåler: Korrekt bruk, unngå feilmålinger.

· Perifere venekanyler: Innlegging, observasjoner, stell og seponering.

· Permanent urinkateter: Innlegging, observasjoner, stell og seponering

· «Closed loop» kommunikasjon

· Nevrologisk undersøkelse: Kunne utføre en basal nevrologisk undersøkelse.

· Praktisk bruk av ABCDE, NEWS og ISBAR gjennom simulering

Ved eksterne oppdrag kan valg av prosedyrer variere basert på behov fra målgruppen.

Tankene våre rundt prosedyrene PVK og permanentkateter er de hygieniske prinsipper hovedsakelig, for å forebygge kateterrelaterte infeksjoner.

Vi presiserer at fullført etterutdanning ikke medfører sertifisering i de ulike prosedyrene. Ansvaret for faglig forsvarlighet ligger hos den enkeltes arbeidsgiver.

Etterutdanningen er godkjent:

• Som meritterende timer til klinisk spesialist i sykepleie hos NSF
• For klinisk fagstige i Fagforbundet og Delta