Fagplan Akuttmedisinsk eldreomsorg

I 2016 ble resultatene av den første norske undersøkelsen av kompetanse blant ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten publisert. Resultatene viste store mangler i kompetanse på flere viktige områder, for eksempel det å kunne gjenkjenne sykdomsforverring og å kunne håndtere nye prosedyrer (Bing-Jonsson, et.al, 2016). Disse områdene er vesentlige fordi noen av de hyppigste årsaker til innleggelser fra sykehjem er symptomer fra luftveiene og hjertekarsystemet – symptomer som kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget og reagert på i tide.
En del av forklaringen på den manglende kompetansen er at pasientene generelt er både dårligere og har flere sykdommer enn før, samt at de bruker flere legemidler enn tidligere. I tillegg blir andelen av eldre i befolkningen gradvis større, og med stigende alder øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer samt kognitive problemer. Dette har medført et økende behov for helse- og omsorgstjenester, noe Samhandlingsreformen 2012 forsøker å avhjelpe. Men reformen har også medført tidligere utskrivelse av pasienter fra sykehus og samlet sett har alle disse faktorene resultert i et høyere kompetansekrav til de ansatte i eldreomsorgen.Regjeringens plan «Kompetanseløftet 2025», vektlegger satsing for styrking av kompetanse og fagutvikling i denne del av helsetjenesten slik at kvaliteten på tjenesten er i tråd med behovene i samfunnet.

Etterutdanningen er rettet mot fagutdannet helsepersonell som jobber med sårbare gamle, for eksempel ved sykehjem, hjemmesykepleien, omsorgsbolig, legevakt og sykehus

Formålet med utdanningen er å øke kompetansen til fagpersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle. Fokus vil ligge på faglige observasjoner, vurderinger og sykepleietiltak, fordi det å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og få satt i verk tiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å forhindre at pasienten blir kritisk dårlig og unngår unødige plager. Sentralt i undervisningen blir også fokus på etisk refleksjon når det gjelder blant annet behandling versus over- og underbehandling.

Oppbygning

Etterutdannelsen består av to deler på til sammen seks dager. Del 1 er på tre dager og gjennomføres digitalt med møter i Zoom og gjennom undervisningsfilmer og tekst i læringsplattformen Canvas. Del 2 er på tre dager og består blant annet av fysisk prosedyretrening og simulering av pasienthistorier ved Verdighetsenteret i Bergen. Alternativt ved eksterne oppdrag vil del 2 gjennomføres i oppdragsgivers lokaler.

Undervisningsformer
Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjoner, film, praktiske og øvelser. Vi bruker også simulering som pedagogisk metode, hvor vi øver på reelle situasjoner fra praksis for å lære gjennom å gjøre erfaringer i trygge omgivelser.

Deltakerne skal:

• Kunne utføre systematiske observasjoner og gjenkjenne tegn på sykdom/forverring på et tidlig tidspunkt.
• Ha kjennskap til aktuelle verktøy for tidlig oppdagelse av forverret pasienttilstand, kommunikasjon og informasjonsdeling (ABCDE, NEWS2 og ISBAR).
• I samarbeid med lege kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt for om mulig å unngå at pasienten utsettes for unødige plager/lidelser.
• Kunne håndtere utvalgt medisinsk teknisk utstyr.
• Ha kjennskap til utvalgte undersøkelsesmetoder.
• Ha kunnskap og praktiske ferdigheter i forhold til aktuelle prosedyrer.
• Ha kunnskap om symptomlindring ved akutt sykdom.
• Kunne reflektere over etiske problemstillinger relatert til skrøpelige gamle.

Tema

• Atypisk presentasjon av akutt sykdom hos eldre
• Forhåndssamtale
• ABCDE og kommunikasjon
  • NEWS2
  • ISBAR
• Fall og skader
• Infeksjoner
• Pneumoni
• Urinveisinfeksjon
• Infeksjon i hud og bløtvev
• Sepsis
• Antibiotikabehandling og anafylaksi
  • Intravenøs antibiotikabehandling: Håndtering, utblandingsmetoder og forsiktighetsregler
• Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
  • Respirasjonssvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
  • Akutt koronarsykdom, atrieflimmer, hjertesvikt, lungeødem og innføring i 12-avlednings EKG (elektrokardiogram)
• Væskebalanse
  • Dehydrering ved akutt sykdom hos eldre
• HLR-status og etikk
• Delirium
• Diabetes
  • Medikamentell behandling av type 1 og 2 diabetes
  • Hypo- og hyperglykemi
• Nyresvikt
  • Akutt og kronisk
• Smerter og smertebehandling
  • Smertetyper
  • Kartlegging og vurdering av smerter
  • Smertebehandling, medikamentell og ikke-medikamentell
• Nevrologi
  • Hjerneslag
  • Epilepsi

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner, diagnostisering, behandling, herunder tiltak med begrunnelse og symptomlindring.

Teoretisk gjennomgang, praktisk prosedyretrening og scenariotrening av:

• Intramuskulære injeksjoner: Kunne administrere medikamenter intramuskulært på korrekt måte og unngå komplikasjoner.
• Subkutane injeksjoner og bruk av butterfly: Kunne administrere medikamenter subkutant på en korrekt måte og unngå komplikasjoner.
• Lungestetoskopi Kunne gjenkjenne de mest vanlige fremmedlydene og utføre en systematisk lungestetoskopi.
• Nevrologisk undersøkelse: Kunne utføre en basal nevrologisk undersøkelse.
• Perifere venekanyler: Innlegging, observasjoner, stell og seponering.
• Smertepumpe: Korrekt bruk av pumpen ved kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikament og unngå komplikasjoner.
• Basal hjerte- lungeredning
• Volumpumpe og væskebehandling: Kunne administrere medikamenter og væske via volumpumpe og unngå komplikasjoner.
• 12-avlednings EKG: Riktig elektrodeplassering, kunne gjenkjenne støy på EKG utskrift.
• Blodtrykksmåler og saturasjonsmåler: Korrekt bruk, unngå feilmålinger.
• Praktisk bruk av ABCDE, NEWS og ISBAR

Referanser
Bing-Jonsson, P. C., Hofoss, D., Kirkevold, M., Bjørk, I. T., & Foss, C. (2016). Sufficient competence in community elderly care? Results from a competence measurement of nursing staff. BMC nursing, 15(1), 1-11.

Etterutdanningen er godkjent:

• Som meritterende timer til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie i NSF
• For klinisk fagstige i Fagforbundet og Delta