Hvis du har et kutt i kneet som må sys, er det ok at legen hovedsakelig fokuserer på kuttet. Men når du ligger for døden, skal helsepersonell se hele deg, sier Sebastian von Hofacker ved Verdighetsenteret.

7. oktober 2021 by Kristine Askvik

– Hvis du har en langvarig eller alvorlig sykdom og kort tid igjen å leve, må vi som helsepersonell se hele personen og gi helhetlig omsorg, sier overlege og faglig leder Sebastian von Hofacker ved Verdighetsenteret. 

Kutt i kneet
Han gjør en sammenligning. Hvis du kommer til legevakten med et kutt i kneet, holder det at legen forholder seg mest til kneet og skaden. Hvis du er rammet av livstruende sykdom og nærmer seg døden, kreves en mye mer helhetlig tilnærming. 

Denne helhetlige tilnærmingen kalles hospice-tankegangen som danner grunnlaget for den moderne palliative behandling.

Den andre lørdagen i oktober hvert år, er det den internasjonale dagen for hospice og palliasjon. I år blir dagen markert lørdag 9. oktober.

– Når langvarig og alvorlig sykdom rammer blir hele mennesket påvirket, ikke bare det syke organet eller kroppen. Også de pårørende eller omsorgspersoner blir berørt. Hospicetanken omfatter omsorgen for hele personen og også deres nærmeste, sier von Hofacker. 

Han trekker frem fem grunnleggende punkter i hospice-tankegangen: 

  1. Tar utgangspunkt i at mennesker består av mer enn den syke kroppen og henvender seg til de fysiske, psykiske, sosiale og åndelig eksistensielle behov
  2. Lindring av smerter og andre plager står sentralt.
  3. Bruker en tverrfaglig tilnærming.
  4. Skal kunne anvendes der pasienten befinner seg
  5. Er opptatt av pasientens og pårørendes livskvalitet og skal helst introduseres tidlig i sykdomsforløpet – parallelt med streben etter å helbrede pasienten og skal ta mer og mer plass jo sykere pasienten blir.

– Hvis denne tankegangen følges, hva ønsker vi at resultatet skal være for pasientene? 

– Vi ønsker at pasient og pårørende føler seg sett og hørt med sine behov og det som er viktig for dem og at helsevesenet responderer adekvat på disse. Dette bidrar til å bevare verdigheten til den som holder på å miste alt, forklarer von Hofacker. 

Fakta hospicebevegelsen
Den moderne hospicebevegelsen hadde sin begynnelse i 1967 i England. Det var da en betegnelse for en institusjon som spesialiserte seg på å gi et tilbud til pasienter i livets sluttfase. Den engelske sykepleieren og lege Cicely Saunders (1918-2005) opprettet i 1967 St.Christopher’s Hospice i London og regnes som grunnleggeren av hospicebevegelsen. Hospice var i middelalderen et tilfluktssted for pilegrimer og reisende hvor de kunne hvile og få pleie og lindring til de kunne fortsette reisen.
Kilde: Store norske leksikon

Les mer: Målfrid planlegger sin egen begravelse
Les mer: Verdens helseorganisasjon anslår én av ti av oss vil ha behov for palliativ omsorg. WHO tar nå grep for å kvalitetssikre palliative tilbud.
Les mer: Verdighetsenteret tilbyr etterutdanningen i Palliativ eldreomsorg. 

Behandling og omsorg for pårørende og pasienter
– I dag definerer WHO palliative care (en videreutvikling av hospice) som en måte  å tilnærme seg pasientens og pårørendes bekymringer, plager og lidelse på, uavhengig av hvor pasienten befinner seg (WHO 2002). Helsepersonell skal kunne gi lindrende behandling og omsorg, som vi kaller “palliasjon” i Norge,  i tråd med hospice-tanken både i sykehus, i sykehjem og i hjemmetjeneste, sier von Hofacker.  

Den første offentlige utredningen om lindrende behandling i Norge kom allerede i 1984.

– Det har vært en bra utvikling siden da, men vi har fortsatt en vei å gå, sier von Hofacker.

I 2020 kom stortingsmelding 24, om lindrende behandling og omsorg

Denne tar tar utgangspunkt i 6 hovedutfordringer:

  1. Lite åpenhet om døden
  2. Lindrende behandling og omsorg integreres for lite og for sent i sykdomsforløpet
  3. Ikke tilstrekkelig grad av medvirkning og valgfrihet
  4. Tilbudet til barn og unge er ikke godt nok tilrettelagt
  5. Manglende ivaretakelse av pårørende og behov for frivillig innsats
  6. Mangelfull kompetanse og kunnskap

– Regjeringen foreslår ulike løsninger, men fagmiljøet mener at ambisjonsnivået  i liten grad gjenspeiler behovene som møter oss i fremtiden, sier von Hofacker.  

Verdighetsenteret jobber på oppdrag for regjeringen, for å blant annet styrke hospice-tankegangen i norsk eldreomsorg. 

– Gjennom våre etterutdanninger og kurs, møter med belutningstakere, ledere, samt folk flest, ønsker vi å styrke hospicefilosofiens kjernetanke om at livstruende alvorlig syke mennesker trenger en helhetlig tilnærming. Dette må gjenspeiles i organiseringen og den faglige kvaliteten i tjenesten. I dag har ikke alle likeverdig tilgang på palliative tjenester. Det må forbedres, sier von Hofacker.