For å opprettholde aktivitet når eldre kommer på sykehjem, er det viktig å se ressursene til den enkelte, sier Irene Aasmul ved Verdighetsenteret.

11. november 2021 by Kristine Askvik

– Hvis den eldre får beholde mer av sin identitet, blir overgangen til sykehjem tryggere, sier fag- og forskningsutvikler Irene Aasmul ved Verdighetsenteret. 

Med å beholde identitet mener Aasmul for eksempel at ansatte ved sykehjemmet må prøve å finne ut hva den gamle liker og brenner for.

– Vi må se hvilke ressurser den enkelte har og bruke disse aktivt, sier Aasmul. 

I reportasjeserien Årringer forteller vi denne uken historien om Rosemary Lund (89). Hun bader i sjøen året rundt sammen med venner og driver aktivt med teater og sang.

HELE ÅRET: Badingen er dagens lyspunkt for Rosemary Lund i Bergen. Foto Silje Katrine Robinson

Bading, musikk og teater
Aasmul trekker frem 89-åringen som et eksempel. 

 – Hvis Rosemary skulle bli sykehjemsbeboer, kunne vi vært bevisst hennes ressurser for eksempel innen musikk og teater – og også gleden over å være ute og være sosial, sier Aasmul. 

Med Rosemary Lund som eksempel har Aasmul følgende fire råd om hvordan vi bør gå frem for å finne pasientene sine ressurser:  

  1. Ha interesse av å bli kjent med den enkelte, ikke se på det som “nok en skrøpelig eldre”. Ha et ønske om å bli kjent med personen og å se ressursene til personen. Det vil også gjøre omsorgsoppgavene enklere. Kanskje er det en i personalgruppen som også er opptatt av teater? Da kan de være en ekstra god match og den felles interessen kan skape gode øyeblikk.
  2. Snakk med de pårørende – hva er det som er viktig for Rosemary? Jeg husker jeg var inne på rommet til en sykehjemspasient hvor det hang informasjon om pasienten fint innrammet på veggen “Dette er viktig for mamma” var overskriften. Hvis man møter den eldre hjemme, får man mye informasjon av hjemmet – som bilder og hva som er viktig for personen. Dette mister man litt ved overgangen til institusjon. Derfor er det viktig med god dialog med pårørende og også å ta med bilder og andre eiendeler som gir et inntrykk av hvem pasienten er og hva som er viktig for akkurat ham eller henne. På den måten vil det være lettere å bevare integritet og identitet. Husk at de gamle på sykehjem er like forskjellig som andre i samfunnet, men de er i større grad avhengig av at vi ser, anerkjenner og styrker deres særegenheter. På denne måten kan vi oppnå gode øyeblikk og meningsfullt innhold i hverdagen.
  3. Prøv å tilrettelegge aktiviteter. Det er ikke alle som vil være fornøyd med aktiviteter som bingo og vaffelsteking. Musikksmak hos de eldre er også i endring. Tilpass aktivitetene til hva den enkelte eldre ønsker. Et godt samarbeid med frivillige er viktig for å få til et allsidig aktivitetstilbud. Frivillighetsarbeidet må være godt organiserte og alle aktører må føle seg trygge og ivaretatt.
  4. Vis tydelig at de pårørende er velkomne. Mange i nær familie har stått i store omsorgsoppgaver og de har kapasitet til noe mer enn å komme og sitte og prate. Kanskje de pårørende kan være med og bidra til turgåing, høytlesning eller å spille musikk?

– På hvilken måte blir pasientene sin hverdag bedre ved å følge disse fire rådene?
– De bevarer sin identitet og verdighet. Det er viktig for alle, uansett alder. 

– På hvilken måte blir de ansatte sin hverdag bedre ved å følge disse rådene?
– Det er lettere å oppnå tillit og trygghet når du kjenner pasienten bedre. Det har mye å si for daglig omsorg, særlig i møte med pasienter med demens som ikke klarer å gi uttrykk for sine ønsker og behov. Det blir lettere å tolke atferd når du kjenner identiteten til den enkelte. Helsepersonell kan bruke disse ressursene for å gi pasienten innhold og mening i hverdagen. Vi kan i større grad tolke signaler som pasienten har vanskelig for å uttrykke pga f.eks. demens.

Kvalitetsreformen Leve hele livet vektlegger også betydningen av å ivareta ressursene hos den eldre som har behov for helsetjenester:

  • Reformen legger opp til at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i de ulike fasene av alderdommen.
  • Den enkeltes livsfortellinger, verdier og ønsker skal danne utgangspunkt for helse- og omsorgstjenestens tilbud. Dette innebærer også å respektere og ta hensyn til språk, kultur og identitet.

I rapporten kan vi lese hva en pårørende sier:

«Jeg er spesielt opptatt av individuell stimulering. For beboerne kan det gjøre en stor forskjell å få bidra på kjøkkenet eller i hagen. Og noen ganger er en hånd eller en skulder alt som skal til.»

 – Reformen vektlegger også at pårørende er en uvurderlig ressurs, både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenesten, sier Aasmul. 

Undersøkelser viser at beboere på sykehjem er fornøyd med pleie og omsorg, men savner meningsfulle dager med sosial kontakt og aktivitet.

Meningsfulle aktiviteter
For at den eldre skal oppleve at aktivitetene som tilbys er meningsfulle, er det viktig å kartlegge hva beboerne selv er interessert i. I kvalitetsreformen Leve hele Livet finner vi også eksempler på ulike verktøy for å ivareta den enkeltes ressurser.

– Det handler om å utforme tjenestetilbudet ut fra individuelle preferanser og å tilrettelegge aktiviteter ut fra den enkeltes ønsker, ressurser og behov, sier Aasmul.