Arendalsuka: – Vi eldre blir ikke sett eller hørt

Dette er ordene til 96 år gamle Jiri Novy – en av tre livshistorier som ble løftet frem på vårt arrangement i koselige Bankgården i Arendal.

Eldreomsorg var et hett tema under Arendalsuka2023, og sammen med Nasjonalt senter for aldring og helse og Fagforbundet tok vi opp temaet Hvem er det vi jobber for i eldreomsorgen?
Der usynliggjøringen av de eldre – og hvordan vi kan motvirke dette, ble drøftet.

– Og så må vi prate om kompetanseoppbygging, sa Iren Luther, leder av Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial.

– For vi trenger den beste kompetansen i eldreomsorgen. Eldre folk har alt – derfor trenger vi å kunne alt. Jeg vil i den sammenheng trekke fram Aldring og helse og Verdighetsenteret, som bidrar med så mye bra kompetanse og utdanning. Dere er viktige bidragsytere og samarbeidspartnere, som jeg også fremsnakket da jeg satt i Helsepersonellkommisjonen, sa Luther.

Verdighetsenterets Marion Rodgers Løseth satte tonen for arrangementet, med å synge og spille sangen "Den skamløse gamle damen", av Klaus Hagerup/Alf Cranner.

Ensomhet og fremmedfølelse

Tre livsfortellinger ble presentert som et utgangspunkt for en samtale i Arendal: Historiene til Kjellaug Viddal Ervik (92) og Jiri Novy (96), som er intervjuet gjennom Årringer-prosjektet, samt hovedpersonen Birgitte Solheim i forfatter Kjersti Feldt Anfinnsens kritikerroste romaner De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten.

I Kjersti Feldt Anfinnsens roman tenker hovedpersonen Birgitte: «Nå er det nesten ingen, eller knapt noen som kjenner den unge versjonen av meg».

Brobygger i Verdighetsenteret, Sverre Chr Wilhelmsen som ledet kveldens litt mer kulturelle innslag under Arendalsuka, spurte forfatteren:

– Tror du at det er en grunnleggende følelse av ensomhet og sorg blant eldre?

– Det er helt klart en ensomhet der, men også en fremmedfølelse. Da jeg «var» Birgitte fikk jeg opplevelsen av å bli formet av blikkene som møter meg – du blir bare sett på som gammel, og ikke alt jeg er eller har vært gjennom et langt liv. Som en følge av dette, kan en bli litt fremmed, både for seg selv og for samfunnet, sa Kjersti Feldt Anfinnsen.

Lederen av Fagforbundets Yrkesseksjon helse, Iren Luther, satt i helsepersonellkommisjonen, som i februar 2023 overleverte sin utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Kommisjonen skulle etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert helse- og omsorgspersonell i hele landet. Målet er å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.

– Hva tenker du om disse livshistoriene i lys av dette, spurte Wilhelmsen.

– Fokuset var nok i litt for liten grad på de eldre. Eldre er en veldig sammensatt gruppe, du har de som er spreke, men også den geriatriske pasienten. Spennet er stort, men det er utrolig viktig å se at hovedtyngden av de som er innenfor helsetjenesten er over 65 år. Vi diskuterte selvfølgelig den gruppen, men at vi finner gode løsninger for den eldre pasienten i en sånn stor rapport er jeg usikker på.

– Så er det dette som jeg er veldig opptatt av, nemlig kompetanseoppbygging. For vi trenger kompetanse, den beste kompetansen i eldreomsorgen, sa Luther engasjert.

Motvirke diskriminering

– Prosjektet Årringer skal nettopp vise mulighetsfeltet knyttet til aldring, gjennom å synliggjøre hva som ligger av ressurser og kompetanse hos de eldre, og slik bidra til å motvirke at diskriminering skjer, påpekte programlederen.

– Og så må vi huske på at de eldre er forskjellige og kan ha vansker med å identifisere seg med andre eldre, kommenterte Sebastian von Hofacker, faglig leder ved Verdighetsenteret som leste opp Jiri sin historie.

– Vi i Aldring og helse har nettopp fått utvidet vårt mandat, for å jobbe med aldring i sin fulle bredde, sa konseptutvikler Anna Helle-Valle.

– Noe av det vi gjør, under fanen Helt åpent om aldring, er et prosjekt vi har kalt Generasjon Møhlenpris, med finansiering fra GC Rieber Fondene, ser om vi kan gjøre en bydel i Bergen mer aldringsvennlig. Det er et konkret forsøk på å undersøke hva «alderisme» er og hvordan den sitter i språket vårt, blikket vårt og i møteplasser. Vi inviterer blant annet folk som er på sykehjem til generasjonsmåltider med ungdomsskoleelever. Utrolig spennende å se hva det å sette mennesker sammen rundt et godt måltid kan føre til. Hva det skaper av kontakt, nysgjerrighet og initiativ hos barna. Å senke terskelen for kontakt på tvers av generasjoner gjennom flere slike attraktive, spennende tilbud, tenker jeg er ett skritt i riktig retning.

Rom for historier i helsetjenesten?

– Jiri og Kjellaug er personer som lever eller har levd, men Birgitte Solheim er en fiktiv karakter. Hva tenker dere om det å trekke litteratur inn i en setting som dette? Har vi noe å lære som helsepersonell, undret Sverre.

– En stor fare ved å bli institusjonalisert er at du blir objektivisert som menneske. Det snakkes om å gjøre morgenstell på rom 32, man gjør mennesker til objekter i et system. Når vi nærmer oss mennesker gjennom kunst og kultur får vi en helt annen inngang til å motvirke ting som ligger i veggene. Vi trenger plass til fortellingene og humaniora på helsefeltet, mente Anna Helle-Valle.

Arrangementet ble holdt i Bankgården av Verdighetsenteret og Fagforbundet i samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse.

I panelet f.v: Programleder og brobygger Sverre Chr. Wilhelmsen, Verdighetsenteret, Anna Helle-Valle, konseptutvikler, Aldring og helse, Iren Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial, Fagforbundet, Kjersti Feldt Anfinnsen, forfatter, DJ, tannlege og «Årets kven» og Sebastian von Hofacker, faglig leder fra Verdighetsenteret.