Forskningsprosjekt skal styrke arbeidet med verdighet i norsk helsetjeneste
Et nytt forskningsprosjekt skal oversette, kulturelt tilpasse og psykometrisk teste kartleggingsverktøyet Patient Dignity Inventory (PDI) for bruk i Norge. Verdighetsenteret deltar i prosjektet sammen med Lovisenberg diakonale høgskole for å styrke kunnskapen om og arbeidet med verdighet i helsetjenestene.
Verdighet er en grunnleggende verdi i helse- og omsorgstjenestene, men også et begrep som kan være krevende å omsette til konkret praksis. Patient Dignity Inventory (PDI) er utviklet for å hjelpe helsepersonell med å identifisere forhold som kan påvirke pasienters opplevelse av verdighet, særlig i palliativ omsorg.
Verktøyet ble utviklet av den kanadiske psykiateren Harvey Max Chochinov og kollegaer, og er senere oversatt og vitenskapelig undersøkt i flere land. Det består av 25 spørsmål knyttet til blant annet fysiske og psykiske belastninger, avhengighet av hjelp fra andre, tap av selvstendighet og identitet, bekymring for å være en belastning og behov for støtte. Målet er å gi helsepersonell et bedre grunnlag for å forstå og møte pasientenes behov.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Lovisenberg diakonale høgskole og Verdighetsenteret. På bildet ser vi Marianne Holm fra Lovisenberg diakonale høgskole og Irene Aasmul fra Verdighetsenteret. Sammen med Marie Hamilton Larsen, Kristin Skaarud og Sebastian von Hofacker utgjør de prosjektgruppen.
PDI er ikke tilpasset og testet i Norge
Initiativet til prosjektet springer ut av arbeidet med verdighet i palliativ omsorg ved Lovisenberg diakonale høgskole. En gjennomgang av eksisterende forskning og tilgjengelige verktøy viste at det foreløpig ikke finnes en norsk versjon av PDI som er systematisk oversatt, kulturelt tilpasset og psykometrisk testet. Dette ble bekreftet gjennom søk i internasjonale databaser og med støtte fra høgskolens bibliotek.
For å kunne ta verktøyet i bruk i norsk klinisk praksis er det derfor behov for systematisk oversettelse, kulturell tilpasning og grundig testing.
Skal tilpasses norske forhold
Arbeidet følger anerkjente retningslinjer for oversettelse og kulturell tilpasning av kartleggingsverktøy. Først oversettes spørreskjemaet fra engelsk til norsk. Deretter gjennomføres en tilbakeoversettelse til engelsk for å kontrollere at innholdet og betydningen er bevart. Pasienter skal deretter intervjues om hvordan de forstår og opplever spørsmålene. Sammen med vurderinger fra et tverrfaglig ekspertpanel skal dette bidra til å sikre at den norske versjonen er forståelig, relevant og tilpasset norske forhold.
Deretter skal spørreskjemaet prøves ut blant om lag 300 pasienter med alvorlig, kronisk eller livsbegrensende sykdom i primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom psykometrisk testing undersøkes det om skjemaet måler det det er ment å måle, og om resultatene er pålitelige.
På sikt er målet at PDI skal kunne tas i bruk både i helsetjenesten og i forskning på verdighet ved alvorlig sykdom og i palliativ omsorg.
Verdighet i praksis
For Verdighetsenteret er deltakelsen i prosjektet en naturlig del av arbeidet med å fremme verdighet i helse- og omsorgstjenestene. En pasient kan for eksempel ha god smertelindring, men samtidig være sterkt bekymret for å være avhengig av andre eller for å være en belastning for familien. Slike bekymringer kan være vanskelige å sette ord på og blir ikke nødvendigvis fanget opp gjennom vanlig kartlegging av symptomer og funksjonsnivå. Et validert norsk kartleggingsverktøy kan bidra til mer kunnskap om hva som påvirker pasienters opplevelse av verdighet, og gi helsepersonell et bedre utgangspunkt for samtaler om hva som er viktig for den enkelte.