Hjemmedød i eldreomsorgen

Mange ønsker å dø hjemme, men i Norge skjer de fleste dødsfall fortsatt i institusjoner. Samtidig blir befolkningen eldre, og flere lever lenger med komplekse og kroniske sykdommer. Dette stiller økende krav til sykepleiere i hjemmetjenesten og deres rolle i palliativ omsorg.

– Hjemmedød er et tema jeg alltid har vært opptatt av, forteller Nina. Av og til får vi det til, andre ganger er det svært vanskelig. Derfor ønsket jeg å gå mer systematisk til verks og utforske hjemmesykepleieres erfaringer med å legge til rette for at eldre pasienter kan dø hjemme.

Nina intervjuet sykepleiere i hjemmetjenesten fra fire ulike kommuner i Norge. Intervjuene ble transkribert og hun benyttet Braun og Clarkes tematiske analysemetode i arbeidet med datamaterialet. For å sikre studiens kvalitet ble COREQ-retningslinjene fulgt. COREQ (Consolidated Criteria for Reporting Qualitative Research) er en sjekkliste med 32 punkter som brukes for å sikre god rapportering av kvalitativ forskning.

Hva viser studien?

Sykepleierne beskriver oppfølging av eldre pasienter i livets sluttfase som krevende. Sykdomsforløpene er ofte uforutsigbare, med hyppige forverringer og gjentatte sykehusinnleggelser. Dette gjør det vanskelig å planlegge for at pasienten skal kunne dø hjemme.

Samtidig opplever mange sykepleiere å stå alene med stort ansvar, spesielt på kveld og helg. Tilgang på ressurser og organisering av tjenestene varierer mellom kommuner, noe som påvirker hvilke tilbud pasientene får. 

God støtte fra fastlege og tett samarbeid med pårørende trekkes frem som avgjørende for å lykkes.

Nina forteller at studien peker på at det er flere barrierer som gjør det vanskelig å oppfylle ønsket om hjemmedød for eldre. Bedre planlegging, økt kompetanse og styrket samarbeid mellom tjenester er nødvendig for å gi flere mulighet til å avslutte livet hjemme.

Vil du lese studien i sin helhet kan du gjøre det her