Thea Pettersen Kirkeby sammen med undervisere og veiledere fra Verdighetsenteret i forbindelse med Akuttmedisinsk eldreomsorg på Ytre Helgeland.

Reisebrev fra Nord – Norge

Verdighetsenteret er med på laget når Ytre Helgeland satser på kompetanseheving i den kommunale helse og omsorgsektoren. 

Publisert 13. nov. 2026 Tekst: Verdighetsenteret Foto: Kjersti Martin

Studiesenter RKK Ytre Helgeland inviterte Verdighetsenteret for å holde etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg. 

Når helsepersonell er involvert i å yte helsehjelp til en pasient, vil den enkelte alltid ha ansvar for egne vurderinger og valg. Kunnskap om klinisk observasjonskompetanse er god beredskap – og viktig for den enkeltes trygghet.

Samarbeid for kompetanseheving

Studiesenter Regionalt Kompetansekontor (RKK) Ytre Helgeland er et samarbeid mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. RKK Ytre Helgeland har et eget fagutvalg med helselederne i kommunen og de bistår dem med utvikling, planlegging og gjennomføring av kompetansetiltak for ansatte i regionen.

De ble opprettet i 1987 og feirer 40 års jubileum neste år. Stiftelsen Verdighetsenteret stiftet bekjentskap med det regionale samarbeidet første gang i 2022 og har bidratt til at totalt 75 antall deltakere fra Ytre Helgeland har vært gjennom etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg.  Utviklingsrådgiver i RKK Ytre Helgeland, Thea Pettersen Kirkeby tok initiativ til å få etterutdanningen til Nordland. På bildet øverst er hun sammen med undervisere og veiledere fra Verdighetsenteret. Fra venstre: Harald Skartland Pirolt, Elsa Irgens, Thea Pettersen Kirkeby, Kjersti Martin, Helen Sanden Skauge og Nina Berntsen.

Verdighetsenteret

Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter som formidler og utvikler kunnskap til ansatte i eldreomsorgen. Praksisnære etterutdanninger med både digitale og fysiske dager, kurs og fagdager er blant kjerneaktivitetene. Målet med etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg er å styrke helsepersonell sin kompetanse i møte med alvorlig og akutt syke gamle.

God bevertning til stor glede for alle deltakerne på året etterutdanning.

Kommunenes behov

Når Verdighetsenteret snakker med Thea Pettersen Kirkeby denne høstdagen, er årets deltakere halvveis i den fysiske delen av Akuttmedisinsk eldreomsorg. «De virker veldig fornøyde», sier hun og smiler. Videre forklarer hun at det kom en direkte forespørsel fra en kommune om å arrangere etterutdanningen. 

«Vårt mandat er nettopp å jobbe med kompetanseheving i kommunene våre ut ifra deres behov, og da ble akkurat dette med Akuttmedisinsk eldreomsorg nevnt, at de ønsket en ny runde. Vi har kjørt det tidligere år med stor suksess», forklarer Thea Pettersen Kirkeby. 

Ivaretakelsen av den faglige kompetansen viktig. Eldreomsorgen er ved et kritisk punkt i vår samtid. Flere eldre har sammensatte behov og generasjonen som kommer etter er færre. Hvordan skal vi klarer å ta vare på våre foreldre, besteforeldre og medborgere med rett kompetanse, til rett tid og med verdighet?

Når Verdighetsenteret holder etterutdanninger, så er det et tilbud til fagutdannet helsepersonell. Hva tenker dere i RKK Ytre Helgeland om at helsepersonell med ulike faglig bakgrunn deltar på den samme etterutdanningen? 

«Jeg tenker at det er en styrke. Kommunene driver med TØRN og oppgavedeling. Dette er en kjempefin anledning til å øke kompetansen hos alle faggruppene», sier en engasjert Thea Pettersen Kirkeby, og legger til at, «flere av kommunene er små og ligger langt unna både sykehus og de må håndtere ganske komplekse situasjoner, kanskje ganske så selvstendig før de får hjelp». Hun forklarer: «Det nevnes fra alle kommuner, at det er stadig et behov for å jobbe med klinisk observasjonskompetanse».

Det er fint med mindre grupper når vi fordyper oss i vitale målinger, sier underviser Harald Skartland Pirolt.

Deltakernes opplevelse

Hvordan opplever så deltakerne etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg? For å få vite noe om dette, fikk vi en liten samtale med Ida Holmen og Isabelle Buschmann Jakobsen fra Træna kommune. De er de siste fast ansatte i sin kommune som deltar. De har hørt skryt om etterutdanningen, så det er med visse forventninger de deltar.

Isabelle starter forsiktig med å si: 

«Det her er ting som ikke vi har veldige mye mengdetrening på» Hun forteller at hun kjenner det er godt å få faglig påfyll og utdyper: «– noe er repetisjon, og noe er helt nytt. Det til tross for at jeg har jobbet med dette i 30 år. Akuttmedisinsk eldreomsorg er kanskje hakket viktigere for oss – ute på en øy – langt ut i havet» og legger til at det er fire fast ansatte sykepleiere, en lege og resten er annet helsepersonell». Så trekker hun frem beredskapsfokuset, at yrkesgruppene må hjelpe hverandre og at de har få å spille på om det skjer noe.

Ida har nikket og lyttet så langt, nå tar hun ordet. Blikket er konsentrert og mildt når hun sier; «Det inspirerer også! Det gir jo motivasjon og inspirasjon til å se forbedringer på egen arbeidsplass og på sikt implementere nye rutiner som har mye å si for de som vi har nå, og de som vi eventuelt får i fremtiden».  Hun legger engasjert til «at det som er litt spesielt hos oss, er at vi er sykehjem, hjemmesykepleie, sykebil, akuttseng og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Vi er beredskap. Vi er alt. Alt av helse- og omsorgstjenester er oss».

Ida Holmen undersøker den "eldre Elsa" som har falt og skadet seg.

Livslang læring og trygghet i yrkesutøvelse

Behovet for livslang læring bor i hver enkelt av oss. Isabelle trekker frem at det har vært bra å få være på en etterutdanning sammen med helsepersonell med ulik faglig bakgrunn. Veiledningen i den fysiske samlingen tilpasses deltakernes kompetansenivå og legger vekt på forståelse for hverandres roller. Dette er mulig å få til ved å delta på felles undervisning, praktiske øvelser og simulering. 

Gjennom to digitale dager og tre fysiske dager har deltakerne fått innblikk i temaer omkring atypisk presentasjon av akutt sykdom hos eldre, systematisk observasjonskompetanse, temaer som respirasjons – og sirkulasjonssvikt, infeksjoner, fall og skader, diabetes, delirium, hjerneslag, samt praktisk øvelser. 

Simuleringstrening inngår som en sentral del av etterutdanningen og hensikten er å bygge bro mellom teori og praksis. Øving med pasientscenarioer bidra til økt trygghet ved håndtering av akutte situasjoner.

Simulering bygger bro mellom teori og praksis. Her får deltakerne øvd seg på å strukturere observasjoner – og reflektere over dem i debrief.

Det er stort fokus på etikk og refleksjon gjennom hele etterutdanningen. Det finnes som kjent ikke svar på alle mellommenneskelige spørsmål og det øker tryggheten å få bruke tid på etikk mens faget diskuteres.

Nå er dag fem til endes og deltakerne skal hjem til sin respektive kommune. Noen bor og jobber i nærområdet Alstahaug kommune, andre har et stykke å kjøre til Leirfjord kommune, mens noen løper for å rekke båten til Herøy kommune. Underviserne setter kursen vestover og får smake på nordnorske naturkrefter på reisen sørover. Det er godt å kjenne at man lever.