Samspill mellom kommunen og frivillig sektor tilrettelegger for en mangfoldig eldreomsorg

Tirsdag 17. mars inviterte Verdighetsenteret til en tematime om mangfold i eldreomsorgen. Professor Laila Tingvold og Tayyab Choudri, fra Internasjonal Helse og Sosial Gruppe (IHSG) ga de fremmøtte innsikt i betydningen av kulturell og språklig tilpasning av informasjon og tjenester

Eldre med innvandrerbakgrunn betegner en stor og mangfoldig gruppe mennesker med nesten 200 landbakgrunner her i Norge. 

Studier har vist at eldre personer med innvandrerbakgrunn kan ha dårligere helse og høyere forekomst av enkelte kroniske sykdommer enn majoritetsbefolkningen. Dette kan blant annet henge sammen med opphopning av fysiske og psykiske belastninger over tid. Samtidig er det vist at eldre innvandrere benytter helsetjenester i mindre grad. 

Språkbarrierer og ulike forståelser av helse og sykdom kan være noen forklaringer på dette. Tidlig og målrettet innsats gjennom livsløpet er viktig for en god helse i eldre år. Det er derfor viktig at forebyggende tiltak må ta høyde for at det er strukturelle og kulturelle utfordringer man må ta hensyn til. 

En kultursensitiv tilnærming til forebyggende hjemmebesøk

Forebyggende hjemmebesøk for eldre har eksistert i rundt 20 år. Hensikten med hjemmebesøket er å bidra til helsefremming og forebygging gjennom tidlig kartlegging, veiledning og tiltak rettet mot hjemmeboende eldre. Tilbudet organiseres ulikt fra kommune til kommune, men det forebyggende hjemmebesøk gjøres stort sett av sykepleiere eller annet helsepersonell. 

Laila Tingvold fortalte på Tematimen om prosjektet Kultursensitiv tilnærming til forebyggende hjemmebesøk til eldre innvandrere. Det er kjent at eldre innvandrere i mindre grad enn den øvrige befolkningen benytter seg av tilbudet om forebyggende hjemmebesøk. I prosjektet stilles det spørsmål om hvordan man kan utvikle dette tilbudet videre slik at flere takker ja til besøk. 

Noen foreløpige resultater fra prosjektet ble delt med deltakerne. 

Tingvold viste til at det er ulike utfordringer som bidrar til at eldre med innvandrerbakgrunn ikke kjenner så godt til tilbudet om forebyggende hjemmebesøk. Blant annet kan det være språklige barrierer, digitale utfordringer og usikkerhet rundt hva det innebærer å motta hjemmebesøk fra kommunens ansatte. 

For å møte disse utfordringene utvikles det gjennom prosjektet en kultursensitiv modell for forebyggende hjemmebesøk som testes ut i Drammen kommune. Modellen har fokus på tilpasset informasjon, god dialog og utprøving av møtene på andre arenaer enn i hjemmet, for eksempel i trossamfunn som i moskeen eller i frivillige organisasjoner. 

Godt samspill med frivillig sektor er en nøkkel

Tingvold peker på tillit, relasjoner og lokalsamfunn som nøkler til forebygging. Et grep kan derfor være å få til et godt samarbeid på tvers om å nå ut med tilpasset informasjon. 

Et eksempel på frivillige døråpnere er helseambassadører. Under pandemien bidro helseambassadører tilknyttet Drammen sanitetsforening til å nå ut med viktig informasjon om Covid-19 og smittevern. Helseambassadørene hadde ulik etnisk og språklig bakgrunn. 

I prosjektet utvikles det lignende former for dialogmøter gjennom brobyggere med innvandrerbakgrunn, Det at eldre kan møte brobyggere som de kan speile seg i, og at de får tilpasset informasjon er viktig for forståelse og deltakelse. I prosjektet bidrar brobyggere med viktig informasjon som belyser både utfordringer og mulige løsninger. 

Bygger gjensidig tillit og trygghet

Etter sitt faglige innlegg inviterte Laila til en samtale med Tayyab Choudri, fra Internasjonal Helse og Sosial Gruppe (IHSG). ISHG er en frivillig nettverksorganisasjon som er spesialisert på innvandrernes helse og sosiale problemer. Organisasjonens visjon er å bygge gjensidig tillit og trygghet mellom myndigheter og innvandrere i Norge slik at innvandrere blir en ressurs i og en naturlig del av norsk samfunnsutvikling. 

Som daglig leder i IHSG kommer Tayyab tett på de utfordringene som eldre sitter med, og han har også sett det i sitt private liv, med en mor på 90 år. 

Det kan være en barriere når det offentlige, eksempelvis gjennom forebyggende hjemmebesøk, skal gi informasjon. Det kan bli mange ord, og det kan være en utfordring å forstå og nyttiggjøre seg av informasjonen. Skjemaer som er digitale krever digital kompetanse. Dette er et hinder, selv om familiemedlemmer kan hjelpe. Legger man til redusert helse, og kanskje kognitiv svikt blir utfordringene med å navigere i systemet enda større. Den enkelte kan også sitte med usikkerhet og spørsmål de ikke vet hvor eller hvordan de skal stille.

Tayyab understreker at det er et behov for tilpasset informasjon, for eksempel medisinlister på et språk som den eldre kan forstå. Det at eldre med innvandrerbakgrunn kan kjenne seg igjen i de tilbudene som finnes er også viktig, for eksempel med tanke på hvilken mat som serveres og hvilke møtesteder man vil trives i. Her har frivillige organisasjoner mye å tilby, mener han.  

Ansatte og frivillige med flerkulturell kompetanse

Tematimen skal være en arena både for faglig påfyll og erfaringsutveksling. Avslutningsvis ble det løftet frem flere eksempler og innspill fra deltakerne. Det ble pekt på at den flerkulturelle arbeidsstyrken i eldreomsorgen er en stor ressurs blant annet for å få kulturelt og språklig tilpasset informasjon og tilbud. Tayyab er enig:

- Dette er veldig viktig. Vi trenger enda flere ansatte med flerkulturell bakgrunn, og vi må få ut informasjon til de eldre om at det nå finnes ansatte med flerkulturell kompetanse.

Laila ser også et stort mulighetsrom i den flerkulturelle arbeidsstyrken:

-Dette hadde vært så spennende å forske på. Hvordan kan man bruke den flerkulturelle kompetansen på en god måte? 

Kanskje det kan bli neste forskningsprosjekt? Dette er i alle fall et område hvor vi fremover trenger mye kunnskap.