Anbefaler alle i helsevesenet å ta etterutdanning

– Jeg er så takknemlig for å ha en arbeidsgiver som oppmuntrer oss ansatte til å melde oss på kurs og etterutdanning, sier Vetle Andersen. Han er bare 24 år – men har allerede jobbet et år som sykepleier i Bergen kommune, etat for hjemmebaserte tjenester som holder til i Kanalveien midt i Bergen.

Før sommeren fullførte han Verdighetsenterets etterutdanning Palliativ eldreomsorg – og nå studerer han velferdsteknologi ved siden av full jobb i hjemmesykepleien.

– Etterutdanningen var veldig bra for meg. Den hjalp meg å bearbeide to opplevelser med hjemmedød, som gjorde inntrykk på en nyutdanna sykepleier. Samtidig fikk jeg bekreftelse på at mye av det jeg gjorde for å hjelpe og lindre disse pasientene var veldig bra. Kartlegging av symptomer og smertelindring/medisinering av døende var en viktig del av etterutdanningen. Dette var veldig bra å få lære mer om, forteller Vetle. Han skryter også av det fine opplegget med erfaringsdeling på tvers av fagområde og utdanning.

– Et flott og praksisnært opplegg med simuleringer og gode caser der helsefagarbeidere og sykepleiere fikk utveksle kunnskap og gode råd i møte med eldre pasienter. Ikke minst var det lærerikt å simulere der vi spilte ulike roller som lege, pasient og sykepleier.

Pårørende er en kjemperessurs

Han vil også særlig ta med seg den delen av undervisningen som en pårørende stod for.
– Veldig fint at Verdighetsenteret har med pårørendeperspektivet. Vi møter jo mange pårørende i vår jobb. Det slo meg bare enda mer hvor viktig det er – uansett travelhet – å ta seg tid til å se og prate med de pårørende. Særlig kanskje i møte med kognitiv svikt og demens. Da er det viktig å trekke de pårørende med tidlig i forløpet. De er jo en kjemperessurs for oss, som kjenner pasienten aller best.

Vi møter mennesker i en sårbar situasjon. Da er det viktig å trå varsomt, spørre med omtanke og møte dem med det de trenger. Med gode avklaringer i forkant, kan vi trygge de pårørende og da kan vi sammen gjøre det som er best mulig for alle parter, sier Vetle.

I sin daglige jobb i Hjemmetjenesten, kan det være langt mellom de palliative pasientene som ligger for døden. Men han kjenner seg enda tryggere nå enn før til å møte disse pasientene også.

– Jeg kommer nok aldri til å glemme disse to pasientene og de pårørende rundt. For den ene kvinnen tok det lang tid å dø. Dette vet en jo aldri på forhånd. Vi kommer tett på hele familien.

Jeg husker veldig godt en dag da hun ikke klarte å reise seg opp lenger. Hun hadde så vondt. Jeg forsøkte å kartlegge smerten, når den kom osv. Til slutt kontakta jeg PELV (palliativ og eldremedisinsk legevakt) siden det var helg og fastlegen hadde fri. Jeg fikk prate med en dyktig lege, og sammen økte vi styrken i smertepumpen. Dette hjalp henne veldig, og smertene avtok. Jeg syntes det var så godt å se. Hun roet seg fint i sengen, vi fikk lindret smertene og de pårørende var fornøyde med informasjonen underveis.

Å se noen som skal dø er en helt spesiell situasjon. Du kjenner det i rommet. En må trå varsomt og respektfullt. Samtidig kan det være fint – å få bistå slik at noen får dø på en god og verdig måte.

Ønsker flere menn med helsefag

Vetle fremstår trygg og erfaren til tross for sin unge alder. Som mann er han også i mindretall i en svært kvinnedominert helsetjeneste.

– Vetle han er gullet vårt, smiler fagansvarlig og koordinerende sykepleier, Merethe Karlsen, idét vi går forbi henne ved kopimaskinen i gangen.

Av de av nærmere 80 ansatte (derav 35 sykepleiere), er det en håndfull med menn. Så flere menn med helsefagutdanning ønskes helt klart hjertelig velkommen.

Vi får omvisning i det store kontorlandskapet, og er innom medisinrom og lagerrom. Her er orden på det meste. Et eget lite lager har akuttsekker liggende klar, som benyttes ved endret helsetilstand av pasient siden sist de var innom. Med den kan de blant annet måle og stelle sår.

– Vi vet aldri helt hva som møter oss. Da er sekken som Bergen kommune har laget fin å ha, slik at vi kan hjelpe dem på stedet og unngå legevakt eller annen innleggelse, forteller Vetle.

Et eget avskjermet kontor har alltid to sykepleiere på vakt som registrerer epost og andre digitale meldinger (e-meldinger) samt telefoner som kommer inn. Her er det rullerende vakt på dagtid – et todelt skift. Natten tar legevakten.

– Vi har fire store omsorgsteam fordelt på bydelene i Bergen. Jeg jobber i Helseteamet som er litt på topp av alle teamene, samtidig som vi har egne pasienter å følge opp. Han forklarer videre:

– Når folk blir tildelt hjemmetjeneste, så overtar vi. Og etter den nye Samhandlings-reformen, er det blitt mer søkelys på god kommunikasjon mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Mye som før kun ble gjort på sykehuset, gjøres nå hjemme. Det kan være væskebehandling, stell av dren, innstikksted sår og mye mer, forklarer han.

Målet med dette er blant annet å spare penger på overliggedøgn og få pasienter til å bo hjemme så lenge som mulig.

Viktig med god helsekartlegging

– Derfor er det så viktig at vi oppdager endring i helsetilstand tidlig, slik at vi kommer raskt i gang med kartlegging, behandling og oppfølging. Også med tanke på velferdsteknologi.

– Svært mye av jobben vår handler om kartlegging, finne ut hva som er viktig for den enkelte og selvsagt yte litt praktisk hjelp. Samt ha tett oppfølging med fastlegene. Vi har også mye medisin-ansvar for dem som ikke lenger mestrer dette selv, sier Vetle.

Han forteller at det å få helsepersonell hjem i egen stue kan virke invaderende for mange.

– Vi prøver å komme til de samme pasientene, slik at det ikke blir så mange for dem å forholde seg til. Særlig ved sårstell, palliative pasienter og de mest sårbare som trenger tett oppfølging.

Vi må jo spørre, hvorfor ville du bli sykepleier?

– Jeg har alltid vært glad i folk – og visst at jeg ville jobbe med mennesker. Jeg skjønte etter hvert at jeg også likte å hjelpe mennesker som var syke eller som har det vondt. Jobben er veldig variert og spennende og den gir meg mye glede, smiler Vetle.

Samtidig gjentar han betydningen av å dele erfaringer og fylle på med kunnskap – særlig for alle som jobber med mennesker og helse.

– Jeg anbefaler alle i helsevesenet å videreutvikle seg, ta til seg ny lærdom og utdanning. Ikke vær så skråsikker på at du kan alt. For det vil aldri være en helt lik situasjon i møte med ulike mennesker, selv om de lider av samme sykdom.

Derfor tror jeg på erfaringsdeling på tvers av fagstilling og kompetanse slik vi gjorde det på Verdighetsenterets etterutdanning – og nå på kurset om Velferdsteknologi som vi tar sammen med ergoterapeuter og andre helsefagarbeidere.

Alle trenger mer kompetanse. Og vi må lære av hverandre. Heldigvis er det et godt miljø for dette her i Bergen kommune. Dette handler om god ledelse, mener jeg, at en vil satse på oss ansatte.

– Dermed får du også økt trivsel og motivasjon. Det skal ikke være vanskelig å spørre om ny kunnskap. Dette vil komme alle på arbeidsplassen til gode – om vi er flinke til å dele kunnskapen, tror Vetle.

Selv har han lyst å ta videreutdanning i sårbehandling.

– Å satse på mer kunnskap er vinn-vinn. For palliative pasienter kan vi for eksempel forebygge ligge- eller trykksår. Dette vil spare pasienter for mye lidelse. Alle sansene må brukes, for å oppdage hvordan pasientene ligger. Det er så lite som skal til. Om du endrer litt på puten, eller snur jevnlig på sidene, så kan du hindre sårdannelse.

Så økt kunnskap er helt avgjørende i denne jobben, slår Vetle fast.