Debattinnlegg i Sykepleien: Kommuner må ha kompetanse på frivillighetsledelse for å gi eldre trygghet og fellesskap

I nasjonale planer og strategier trekkes samspillet med frivillige frem som viktig for å skape en god og helhetlig omsorg. Statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister og Jan Christian Vestre trekker frem frivillig innsats i eldreomsorgen som en strategi for å forebygge ensomhet og fremme sosial tilhørighet. De understreker i en artikkel i VG 2. juli at frivillige ikke skal erstatte fagpersonell, men løse oppgaver som ikke krever fagkompetanse. Helsedirektoratet utreder en nasjonal aktivitetsgaranti for hjemmeboende eldre og beboere i institusjon. Garantien skal sørge for at alle får tilgang på fellesskap og relasjoner, og frivilligheten ses som en viktig ressurs.

I dette debattinnlegget peker Marion Rodgers Løseth og Laila Tingvold på at det å gi plass til frivillige i omsorgsveven i seg selv er en faglig handling. Det er noen faktorer som må være på plass for at samspillet skal bli godt for alle parter.

Frivillige bidrar med verdifull aktivitet og fellesskap for eldre. For å gjøre denne innsatsen varig og trygg, må kommuner ha solid kompetanse på frivillighetsledelse. Det krever klare rammer, tydelig rolleforståelse, ledelsesforankring og formell struktur på samarbeid med, og ivaretakelsen av, frivillige.

Rundskrivet til kommunene fra Helsedirektoratet om rettslige rammer for samarbeidet, som kom i mai, fremhever at frivillige aldri skal erstatte fagpersonell, men supplere tjenestene innen forsvarlige rammer. For at nasjonale mål som aktivitetsgarantien skal realiseres, må kommunale ledere satse helhjertet på systematisk samarbeid med frivilligheten, preget av klare rutiner, et ansvarlig etisk fundament og god kommunikasjon.